søndag 29. mai 2011

Uføremeldingen - fribeløpet for uføre, en del eksempler.

Siste oppdatering av denne kommentaren, fra 8.11.11, ligger her

I innlegget 22.mai, Lavere fribeløp - høyere inntekt , kommenterte jeg forslaget om fribeløpet for uføre utifra de opplysningene jeg da hadde. Nå har regjeringen lagt fram "Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Prop. 130 L (2010 – 2011)".

Fribeløpet har fått stor oppmerksomhet, og mange blir provoserte av at det reduseres fra dagens nivå på 75 000 kroner til 30 000 kr. Ser man isolert på reduksjonen av kronebeløpet, kan dette oppfattes som et kutt, en forverring av uførepensjonen. Mitt utgangspunkt er at uførepensjon erstatter tapt inntekt, og at i utgangspunktet skulle min nåværende inntekt ikke overstige den erstatningen siden jeg er 100 % ufør. Når det er satt et fribeløp, er det for å oppmuntre til deltakelse, gi meg mulighet til å bidra litt i arbeidslivet når helsa tillater det, noe som gjør hverdagen bedre i dag, og kan gjøre veien tilbake til arbeidslivet kortere.

Ved dagens ordning må den uføre se i to sidespeil og avpasse farten etter det. Det ene speilet heter; varig avkorting av trygda fordi jeg blir erklært friskere når jeg tjener mer enn 75 000 og dermed får lavere pensjon i åra framover. Det andre speilet er mer et sladrespeil: Jeg vil oppleve at "folk" mistenker meg for trygdesvindel: Kan det være rett at du tjener så godt som er ufør? Har en ikke ryddige forhold til NAV, kan det i tillegg bli en reell beskyldning om økonomisk svindel.

Med blikket festet på disse speila, må jeg holde foten på bremsen om inntekta nærmer seg 70 000. Viser kronetelleren 74 000, gjelder det å bråbremse.

Den modellen regjeringa foreslår, er med skånsom og kan gi en mer behagelig kjøretur, også for oss med dårlig rygg: jevn fart, med lite sug gjennom svingene.

Etter mitt syn er fordelen med den nye modellen at fribeløpet settes til 30 000 kombinert med at inntekten over det er blitt fleksibel, og det blir ingen vurdering av uføregraden. Begge speila kan tas bort. Bremsen kan bruks til det den er tenkt til: Å avpasse farten etter kjøreforholda; Kan jeg arbeide mye, har jeg lov til det. Jeg vil alltid ha mer igjen dersom jeg arbeider mer, men linja vil ikke gå jevnt oppover. Logikken bak det er selvsagt at når en makter å tjene en del, har en ikke lenger rett på /bruk for grunnbeløpet som 100 % uførepensjon . Hva en opplever at en har bruk for, vil være ulik fra person til person, selvfølgelig utfra hva totalinntekten er, men logikken er lik for alle. Tallene nedenfor kan også synes virkelighetsfjerne, altfor høye for noen. Men dette er det nivået meldingen bruker i de fleste eksemplene. Utgangspunktet er da en inntekt på ca 400 000 før en bli ufør, med 66 % i trygd som er det foreslåtte trygdenivået for alle inntil en maxgrense.

Eks 1
I dag:
Uføretrygd 250 000
Tjener hele fribeløpet 30 000
inntekt 280 000 

Eks 2
I dag:
Uføretrygd 250 000
Tjener hele fribeløpet 75000
inntekt 325 000

Ny ordningUføretrygd 250 000
Tjener 75000
Beholder fribeløpet 30000
Beholder del av inntekt over fribeløpet ca 35% av 45 000: 15 750
Inntekt 295 750 

Eks 3.Uføretrygd 250 000
Tjener over fribeløpet, f. eks 80 000
Konsekvens: pensjonsutbetalingen reduseres for det året. Uføregraden blir vurdert satt ned, og den framtidig uførepensjonen reduseres. I følge meldingen må "Arbeidsinntekten økes helt til 3,1 G for at samlet inntekt etter skatt skal bli like høy som den var med hel uførepensjon og 1 G i arbeidsinntekt".

På godt norsk betyr det at dersom du tjener mer enn 75 000 kr i tillegg til uførepensjon i dagens ordninger, vil du ha mindre utbetalt etter skatt helt til du har tjent over 225 000 i tillegg

Eks 3
Ny ordning
Uføretrygd 250 000
Tjener 100 000
Beholder fribeløpet 30 000
Beholder del av inntekt over fribeløpet ca 35 % av 100 000: 35 000
Inntekt 315 000

Slik fortsetter det til man er så aktiv at det tilsvarer 80 % arbeid. Da mister man støtten på de siste 20 %, men mister fremdeles ikke uførestatus, og har derfor sikkerhet dersom helsa blir forverret.

Eksemplene viser at de som i dag tjener mellom 30 000 og 75 000 i tillegg til 100 % uførepensjon, vil måtte arbeide litt mer for å beholde samme inntekt som i dag. Men også de vil ha flere kroner igjen når de arbeider mer. Faren for å bli satt ned i uføregrad, er borte og faren for å få en økonomisk og moralsk smell ved å overstige grensa i lovverket er borte. Det gir en frihet, et handlingsrom og en oppmuntring til å arbeide mer når helsa tillater det, etter mitt syn. I praksis vil du da tape på det så lenge du er har redusert arbeidsevne, for hvem tjener vel over 225 000 som ufør?

Med inntekt inntil 30 000 blir det ingen endring i forhold til dagens regelverk. Hele fribeløpet beholdes som tillegg til uføretrygden. De som har uførepensjon i dag, beholder et fribeløp på 60 000  i en overgangsperiode fram til 2018.

En annen endring i ordningen: .Ikke aktivitetsforbud første året som ufør

1 kommentar:

  1. Ordningen som sådann kan sikkert være grei nok.På papiret. Problemet er likevel treg og uoversiktelig saksbehandling fra NAV.

    Det hjelper lite for en som har dårlig helse og sannsynligvis også dårlig økonomi, hvis ikke Nav kan justere utbetalingene i rimelig tid. Jeg har dårlig erfaring fra denne med den ordningen som var, selv om sakbehandleren lokalt hele tiden var informert og oppdatert, gikk det altså for min del ett år før de klarte å finne ut av hva som var det riktige beløpet jeg skulle ha. Det er bare så urimelig og en stor belastning å klare en så uoversiktelig situasjon som dette medfører. Råder ingen til å forsøke seg i jobb igjen uten å ha forsikring/garanti for at ikke Nav roter det til.

    SvarSlett