søndag 22. mai 2011

Lavere fribeløp, høyere arbeidsinntekt!

Denne bloggposten ble skrevet før uføremeldingen ble lagt fram. En ny tekst som bygger på tallene som ble kjent i meldingen, finner du  her

Regjeringens forslag til nye ordninger for uføre er ventet, og lekkasjer forteller at fribeløpet vil bli redusert fra 75 000 kr til 30 000 kr. I mars skrev jeg et blogginnlegg om dette under overskriften: Lavere fribeløp, høyere arbeidsinntekt; de fleste ønsker å tjene sine penger selv. Følgende blogginnlegg er en oppdatering av det, i lys av de signaler som nå er kommet. 

Det blir spennende å se de neste ukene hva regjeringens forslag faktisk går ut på. Fra mitt ståsted er det ikke fribeløpet en bør kjempe for. Kr 30 000 er et akseptabelt nivå. Å kunne ha høyere inntekt enn fribeløpet, uten å oppleve "å stå på gyngende grunn", men heller med en fra år til år-reduksjon i utbetalingen, slik det er skissert nedenfor, vil være avgjørende. - Barnetillegget derimot er viktig.

Som ufør kan du i dag tjene 1 G (ca 75 000) i året uten at det får konsekvens for uførestønaden (fribeløp). Hva med å ha et lavt fribeløp kombinert med høyere inntekt og fradrag i stønaden? Kan det være en arbeidslinje for uføre?

Det skal svare seg å arbeide, heter det. Det heter seg også at skal du behandle alle likt, må du behandle dem forskjellig. For de fleste svarer det seg å arbeide dersom de får mer utbetalt. Jeg tror at for mange uføre er det godt å vite at det er mulig å yte maksimalt, prøve seg på ulike arbeidsoppgaver, uten å frykte at inntekten blir for høy. Tjener du for mye, dukker det opp to trusler. Den ene er at uførestønaden vil bli vurdert, og uføregraden kan bli satt betraktelig ned uten at det finnes noen sikkerhet for at helsa er slik at arbeidsinnsatsen kan fortsette på et høyt nivå. Den andre trusselen er at dersom tilfeldighetene gjør det slik at en del utbetalinger "hoper seg opp", slik det ofte gjør når en ikke er i et ansettelsesforhold, men har sporadiske inntekter, kan den samla inntekten et år bli høyere enn planlagt. Dermed overskrider man fribeløpet av tekniske grunner. Det kan i verste fall gjøre en "kriminell", det vil bli oppfattet som trygdemisbruk dersom man ikke i god tid har gitt melding om at fribeløpet blir overskredet.

Disse truslene kan synes å være luksusproblem, for tjener man 75 000 kr i året, er man vel ikke 100 % ufør? Så er det heller ikke mange uføre som har en slik inntekt, noe som kan tolkes dithen at det ikke er så nødvendig å gjøre noe med fribeløpet. Jeg vil heller si at det viser at fribeløpet ikke fungerer etter hensikten. Det kommuniserer: Så langt, men absolutt ikke lenger, ikke under noen omstendigheter!

Hva om en heller hadde en ordning som sa: Uførestønaden er et sikkerhetsnett. Du kan være trygg for å ha en jevn inntekt. Prøv deg gjerne med ulike arbeidsoppgaver, den mengde og type som du tror kroppen klarer. Får du inntekt, så betyr det bare at du tjener dine egne penger. Du beholder alt du tjener, og beløpet over fribeløpet trekkes fra på uførestønaden. Dermed har du beholdt sikkerhetsnettet, og unngår å bli lovbryter om du tjener for mye. For dem som har den laveste stønaden, kan det være lite motiverende å arbeide dersom inntekten ikke øker som en følge av innsatsen. Derfor kan det kanskje være greit om en beholder en prosent av det en tjener i tillegg til stønaden. Til høyere den prosenten settes, til mindre kan fribeløpet være.

I utgangspunktet kunne det være aktuelt å fjerne fribeløpet helt, men for å ha en ubyråkratisk ordning, som vil gjelde de fleste, kan det være greit å beholde et lavt fribeløp. Så snart en skal til å trekke en viss prosent, vil det oppstå et visst byråkrati. Dessuten skal en ikke se bort fra den motivasjonen som ligger i ordningen med et fribeløp.

For noen tror jeg det å tjene pengene selv, vil være en stor tilfredsstillelse. Og er evnen til å skaffe seg egen inntekt stabil over noen år, kan uføregraden vurderes på nytt. Poenget er at en motiveres for innsats uten å frykte at sikkerhetsnettet tas bort under en.

En innvending mot dette kan være at en kan da ikke forlange å ha 100 % sikkerhet når en faktisk er blitt i stand til å arbeide en del. Hvorfor ikke redusere uførhetsgraden straks? Vil ikke en slik ordning som dette oppmuntre til å forbli ufør og økonomisk trygg i stedet for å bli økonomisk selvstendig? I den sammenhengen er det viktig å understreke at en som er blitt erklært 100 % ufør, ikke har valgt å bli det. En lang prosess med råd og vurdering fra fastlege, spesialist og Nav-lege ligger til grunn for vedtaket, i tillegg til at situasjonen til en den enkelte i forhold til intensjonen med lovverket blir vurdert. Den enkelte velger altså ikke å bli ufør eller ikke. (At det også i den gruppen kan finnes noen som utnytter systemet, endrer ikke på dette. En velferdsstat har mange goder, og det vil alltid være de som finner mulighet for å misbruke godene.) Dessuten kan de nye ordningene med en prøvetid i arbdslivet uten å miste status som ufør, være beste redskapet for den som er på vei tilbake til arbeidsevne og arbeidsliv.

En ordning med større fleksibilitet i inntekt og mindre fribeløp vil gi mange frihet til å virkelig prøve å komme tilbake i arbeid. Den eneste konsekvens det har for fellesskapet om de lykkes, er etter min skisserte modell med lavere fribeløp kombinert med reduksjon i uførepensjon ved inntekt utover den, at utbetalingen til uførestønad blir mindre. Konsekvensen for den enkelte uføre, vil etter mitt syn være at de får større frihet.

Les også andre bloggposter: Økonomiske og praktiske ordninger

11 kommentarer:

  1. Nok engang glimrende skrevet Marit! Er enig i ditt forlag over her :)

    SvarSlett
  2. Takk skal du ha! Godt å få slike kommentarer fra folk som vet hver skoen trykker!

    SvarSlett
  3. Dette er et godt innspill i debatten, synes jeg! Viktige poenger. Jeg håper at jeg en dag kommer dit at jeg kan jobbe litt (eller mye) igjen. Da er det viktig å få muligheten til å prøve det en periode for å se at det virkelig går greit... og uten å bli stemplet som en som forsøker snyte samfunnet.

    Fin blogg det her, glad jeg fant den! :)

    SvarSlett
  4. Takk for tilbakemelding. Kom gjerne med innspill og kommentarer til innleggene. Sammen bidrar vi best.

    SvarSlett
  5. Hei, veldig flott artikkel. Det er faktisk den realiteten de kronisk syke lever i. De kronisk syke kan ikke holde på en fast jobb, men kan kun jobbe i perioder der de er oppegående nok, pluss at de føler alltid en redsel for å jobbe for mye og da blir fratatt uførestønaden eller deler av den, eller tom. verre; blir stemplet som trygdemisbrukere hvis man ikke melder ifra i god tid på forhånd.
    Men det ser ut som om regjeringen går mot en strammere linje ved å prøve å presse flere kronisk syke tilbake til arbeidslivet ved bl.a. å gjøre deres levevilkår enda verre, bl.a. blir det kutt i barnetillegget samt at det utføres en kontrollovervåkning over de trygdede ved å neddytte dem en "restarbeidsevne" hvis de prøver seg i frivillige verv eller f.eks. å skrive blogg på internett, mens de holder på å søke uførestønaden. "Restarbeidsevnen" bør vurderes i forhold til en jobb i faststilling og den prosentvise andelen av denne stillinga vedkommende faktisk kan holde på i lengden, dvs. i noen år, før en med sikkerhet kan si at vedkommende faktisk har en "restarbeidsevne". Ikke i det at NAV fanger opp at vedkommende foretar et sporadisk, frivillig verv eller korttidsarbeid, som vedkommende foretar seg kun av og til når helsa tillater det noenlunde. Definisjonen på "restarbeidsevnen" pr. i dag hos NAV og regjeringen er helt feil. Alle syke som foretar seg noe frivillig blir sett på som en med "restarbeidsevne" hvis dette blir fanget opp av NAV. Og det skaper enda mer frykt hos de kronisk syke å foreta seg noe motiverende som da kan bli stemplet som "arbeid" (f.eks. to timer av innsamling med penger for Frelsesarmeen pr. måned eller annenhver uke).
    "Det skal ikke lønne seg å gå på trygd." sier regjeringen. Men det har faktisk aldri lønnet seg å gå på trygd. Regjeringen prøver å dytte på de kroniske syke et stempel som "late el. lite motiverte"; man er lat fordi man ikke gidder å jobbe, fordi man ser at det lønner seg å gå på trygd...
    Jeg oppfordrer deg til å sende artikkelen din til regjeringen og politikere, og også samle inn underskrifter for dine synspunkter. Trygdereglene er i endring, og hvis vi ikke prøver å få frem realiteten til de kronisk syke og få regjeringen og politikere til å skjønne den, kan det i seg selv få tragiske og katastrofale konsekvenser for de kronisk syke.
    Det er kjempemange av oss som vil nok bidra, så det er heller å stå på nå, enn å vente til at mange stivbeinte regler har blitt vedtatt i Stortinget. Da ville det ha blitt for seint...
    Takk for et kjempeflott innlegg!!!

    SvarSlett
  6. Kan legge til at du også bør sende artikkelen din til media, dvs. aviser, nettaviser, TV- og radiostasjoner osv...

    SvarSlett
  7. Dette var en oppmuntrende og konstruktiv tilbakemelding. Takker så mye!
    Jeg ser at vi er enige om det meste. De tilleggsmomentene du nevner som ikke er med i min artikkel, vil jeg ta med videre. Vurderer å skrive flere artikler etter hvert som jeg får innsyn i det som nå skjer politisk. Foreløpig har jeg lagt dette her på bloggen og koblet opp mot Twitter, Bergens Tidende og Dagbladet sine nettsider. Tar kanskje kontakt med flere etter hvert, slik du foreslår.

    Når det gjelder sentrale politikere, har jeg god kontakt inn mot Stortinget og skal nok levere innspill dit. Derfor er det så viktig med slike bidrag som du gir her.

    SvarSlett
  8. Eget firma og NAV
    Har lest bloggen og en del innlegg, artikler om denne saken, hva med oss som har over år har greidd å stable igang eget firma i samarbeide med NAV? Å drive ett firma basert på sesong, vinterstengt er en utfordring i dag med kr.75000.- i netto omsetning, kr.30.000 vil det være kroken på døra for meg! Firma går ikke med så mye overskudd ennå at jeg kan ta ut lønn, dette skjønner ikke NAV og påstår at firmaets overskudd er lik personinntekt! Jeg ser ikke noe til disse midlene og har i flere år arbeidet gratis for at firma skal utvikle seg og ikke minst overleve, det vil NAV ha slutt på og kommer til å gjøre meg til gjeldsslave! Er det BARE jeg som har prøvd egen næring? Ser slik ut, fikk ingen jobber innenfor min bransje, startet opp selv, er anerkjent og har masse kunder, er med i samfunnet etter evne, sykmeldt store deler av vinteren, dette krever at midler er til stede for å betale alle faste avgifter, en kommer ikke langt med kr.30.000.- selv kr.75.000 er i minste laget vinteren igjennom, blir nok en utfordring for inkaSSobransjen ja!

    SvarSlett
  9. Det som er kommet fram de siste dagen, er deler av regjeringens forslag. Regner med at hele opplegget blir presentert senere i uken. Da blir det trolig mulig å svare på om det du nevner her blir endret på grunn av nye ordninger. Du nevnte bedrift i samarbeid med NAV og sykemelding, og da er det snakk om noe annet enn en ordinær 100 ufør som har noe inntekt i tillegg, som altså nå blir satt til max 30 000 før en andel av den overskytende inntekten trekkes fra uføretrygden.

    Men det er mulig jeg har misforstått problemstillingen du skisserer.

    SvarSlett
  10. Er en utfordring å diskutere et forslag som knapt er lagt fram.
    Et system som det du foreslår, hvor fribeløpet faktisk er fritt, og at overskytende trekkes krone for krone mot trygden ville vært et stort skritt framover. Men som han sa grisen i slaktetida; "Jeg tror nå mitt", han så de slipte kniven

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, sist om Jensemanns mangel på respekt for uføretrygdede

    SvarSlett
  11. Ja, helheten frå vi først på fredag, men den delen med fribeløp er jeg trygg på at vi er blitt kjent med. Den har Bjurstøm forklart personlig både i Bergens Tidende og Dagbladet.

    Kjekt å se at også du synes en slik ordning med større fleksibiletet synes å være positivt. Så får vi se hvordan resten ser ut ..

    Jeg går inn på blogen din og ser hva du skriver.

    SvarSlett