tirsdag 25. juni 2013

Lågare inntekt for uføre får troll til å sprekka


Uføretrygda er blitt endra slik at ein i framtida kan tena 30 000 kroner per år i staden for i dag vel 80 000 i tillegg til trygda.Som ei overgangsordning er grensa 60 000,-.

Dette er etter mitt syn ei god ordning:

- I dag er det ei grense på 1 G for eiga inntekt når ein er ufør. Den nye ordninga er at det ikkje er noko grense for kva ein kan tena, men det blir eit trekk i trygda når ein passerer 30 000 (ikkje 100 % trekk).


Trollet med to hovud
Når ein vil arbeida med dei kreftene og den helsa ein tidvis har, møter ein i dag eit troll med to hovud.

Det ein trollet seier:
- Fy, fy, du tener meir enn lova tillet. Du er lovbrytar. Skam deg!

Det andre trollet seier:
Jasså, du kan jobba, ja? Då reduserer me trygda di eit par titals prosent for tida som er gått og for dei komande åra. Vil du tilbake til same uførestatusen som før, får du stilla i vurderingskø. Viss du når gjennom der, får du etterbetalt den trygda du hadde rett på - om nokre år. Får du problem med økonomien mens du ventar, seier du? Ja, men du kan jo arbeida og tena pengar slik du har gjort i det siste. Varierer helsa, seier du? Ja, men det bryr ikkje eg meg om.

Ny uføretrygd, med kutt av to trollhovud.
I den nye uføretrygda er fribeløpet nærast halvert. Om du tener noko utover fribeløpet, sit du att med 30 % av dette. Slik tener du etter kvart "meir av dine eigne pengar", samstundes som det svarer seg å prøva å arbeida.

Eg trur dette er ei god ordning, nettopp fordi dette inviterer til å ta ut arbeidsevna.

Meir troll
Troll sprekk i lyset, heiter det. Men kven av oss tør seia at me har møtt trollet med to hovud? Me vil jo helst vera rasjonelle og berre argumtera med fakta, ikkje opplevingar og angst for konsekvensar.

I det heile er det mykje me helst ikkje snakkar om, i alle fall ikkje eg. Helst vil eg unngå å seia at eg er arbeidsufør. For det er så mange uføre, så altfor mange, seiest det. Det kan nesten ikkje vera rett at det skal vera så mange, kviskrar eit anna troll. (Sjølv om fakta seier at Færre uføre no enn før )

Det trollet vil eg kappeta med. Eg tar større ord i munnen og ropar tilbake: Du må hugsa på at me har svært så høg yrkesdeltaking, låg arbeidsløyse og høg pensjonsalder samanlikna med andre land. Kom ikkje her og legg skuld(kjensl)a på meg!

..
Logikken bak reknestykket i uføretrygda finn ein kanskje her:
Fribeløpet i uføretrygden - og kompensasjonsgraden

Andre innlegg, mange om ordningar for uføre, er samla her: Økonomiske og praktiske ordningar 


onsdag 12. juni 2013

AFP-paradokset

Det beste er fridomen til å velja å bruka tida til det eg vil. No kan eg gjera meir av det eg liker å putla med, seier han som har trappa ned med AFP, avtalefesta pensjon.

Det verste er sjøvbiletet, kjensla av ikkje å strekkja til, seier han som er slutta i arbeid fordi helsa krevde det.

AFP kom til for at det skulle vera råd å arbeida noko mindre utan å måtta bli uføretrygda. Ordninga var vel særleg tenkt for dei som hadde hatt hardt arbeid og som skulle få ein siste periode i arbeidslivet utan rundar med NAV, legar og skjemavelde for å bli delvis arbeidsfør for å ta vare på resten av helsa. Ordninga var i utgangspunktet ikkje meint å gi betre tid til hobbyar.

Kan henda er det ein del av desse hardtarbeidande som nyttar AFP-ordninga i det stille. Men me høyrer mest frå den andre gruppa, dei som går ut av arbeidslivet med lyfta hovud og med betre tid til det som er kjekt.

Ingen kan granska hjartet. Kanskje trengte dei lettare dagar? Det er likevel eit paradoks at samstundes som me har ei ordning som gjer det lett for nokon å trappa ned, møter ein stadig på haldningar som gjer det verre for andre å gå ut av arbeidslivet. Prestisjen ligg i å vera i arbeid, eller sjølv å velja å gå i redusert arbeid. Å ikkje ha noko val, gir ingen status.

Slik opplevest det for mange. Eg møter jamleg kvinner og menn som kviskrar at dei er på veg til å bi uføre. Også om dei nærmer seg alderen då vener går av med AFP. Dei ser i govlet. Somme ser meg i augo, fordi dei veit at eg veit kva dei går gjennom.

Verda er merkeleg. Og ordningar som gir pengar til nokon, gjer oss merkelegare..

onsdag 5. juni 2013

Endeleg kan prestar bu seg på å bu! Om buplikt for prestar.

Nei, det stod ikkje noko om buplikt i evangeliet. Snart står det kanskje ikkje noko om det i lova heller.  
 (Teikna av L. Slettebø).

Statsråd Aasrud tar til orde for ei generell avvikling av buplikta for prestar og biskopar.
I høyringsbrevet blir det peika på at prestane sin historiske burett og buplikt i tenestebustader, er «en del av kirkens tusenårige historie». Men no har denne ordninga gått ut på dato, meiner ho.

At ordninga har gått ut på dato, var argumtentet vårt då me søkte fritak frå buplikta her i Husnes og Holmedal sokn, og til slutt fekk det. No bur me trygt i eigen bustad og kan bu oss på neste periode i livet; ein periode utan flytting.

Me gler oss over at andre også kan få planleggja framtida si utan så mange hindringar som det var før. Etter alt å døma ser me no slutten på buplikta for prestar. Det kan koma ulike innspel i høyringa, men når først departementet har skore gjennom dei kryssande signala frå presteforeining og bustadombod, og sendt ut eit framlegg som berre opnar døra i særleg kultur- og kyrkjehistoriske bustader for prestefamiliar, går dette rette vegen. Breid politiske støtte synest det også å vera på Stortinget.

Med dette høyringsbrevet går buplikta over i ein ny fase. Statsråd Aasrud skal derfor ha honnør for handlekraft.

Aktuelle spørsmål i framtidig ordning:
Kva med dei flotte, gamle prestegardane?
Det blir opna for at desse kan nyttast til prestegardar.
Kva med bustad der det er ein vanskeleg bustadmarknad , vanskeleg med kjøp og sal?
Bustad kan nyttast som rekrutteringsmiddel der det trengst.
Kva med høge husleiger på den vanlege bustadmarknaden i byar/Olso?
Det vil ikkje skada at søknaden til presteteneste rundt om i landet blir styrka grunna høge husleiger i byar. Nøktern bustadstandard er ok for prestefamiliar som andre no når det ikkje blir krevd at bustaden skal nyttast i tenesta. Løn kan dessutan nyttast til rekrutteringsmiddel om det er ynskjeleg.


Utviklinga i vår søknad og ein del argument i saka, kan lesast i tidlegare blogginlegg:
Svaret var nei på fritak for buplikta
Slepp prestane laus - det er vår!

Ei rekke kyrkjelege instansar og Riksantikvaren skal uttala seg i høyring. Les meir om sjølve framlegget i Vårt Land der det også er god informasjon om saka.