mandag 21. november 2011

Argument mot valdtekt: "Det er ein person inni der"!

"Ein må tenkja at det er ein person inni der"!

"Puls" snakkar med gutar som har valdtatt og spør korleis ein kan unngå at slikt skjer.
Ein kar svarer at det nyttar å tenkja at det "er ein person inni der".

Det er heilt rett. Det er ein person inni der.
Men det er litt urovekkande at det må påpeikast. Er det ikkje sjølvsagt?
Er kropp så dominerande at ein må setja ord på det viktigaste? - At den synlege kroppen er eit levande menneske med tankar, kjensler, vurderingar og grenser, som har 100 % verdi uavhengig av kva andre vurderer det til.

Kanskje det ikkje berre er grenser born og unge bør læra meir om, men det vilkårslause menneskeverdet, rett og slett fordi det er basis. Med gode haldningar når det gjeld menneskeverd, kan kvar og ein omsetja det synet til handling om det gjeld rase, kjønn, sex, tru, helse, alder.. Ja, rekka er utømeleg.

Les også:
Mormors råd til menn for å forhindre voldtekter

18 kommentarer:

  1. Tiltredes med krans og ekeløv.

    Med dagens fokus på kropp i alle sammen heng er det neppe rart at "menn av det andre kjønnet" som en sa, ikke får med seg at det faktisk er en person der inne.
    Jeg tror jeg har skrevet mye om det, et eller annet sted.

    Likeverd er det beste "forsvar" mot mye. Om man er villig til å innrømme andre samme verdi som en selv, kan mange ulykkelige hendelser avhjelpes.

    Å se at den andre, uansett, har samme verdi, samme innhold som en selv, kan være en vanskelig øvelse og særlig i ung alder. For mange unge finnes det ikke noen som "meg" på godt og ondt. Selv om de vasser i nær sagt kloner av seg selv.

    Nå tror jeg at jeg må roe ned, eller så fyller jeg hele kommentarfeltet ditt.

    Ha en fin kveld :-)

    SvarSlett
  2. Takk for meiningsfull kommentar som ber preg av engasjement, mormor, eit flott engasjement!

    SvarSlett
  3. Egentlig skremmende at sånt må påpekes, ja...
    Husker en undersøkelse blant unge gutter for noe få år tilbake at holdningene til jenter var heller labre...så det er nok en jobb som må gjøres både i hjem og skole og ellers i samfunnet! Lære det jeg egentlig trodde de fleste i Norge visste - at alle er verdt det samme!

    SvarSlett
  4. Ja, det er det det handlar om Randi Målen: "at alle er verdt det samme!" som du skriv.

    SvarSlett
  5. Det er særs alvorlige spørsmål som du tar opp på bloggen din, modig! Takk for hyggelige ord på min inspirasjonsblogg!

    SvarSlett
  6. http://www.starbear.no/mormor/2011/11/03/rad-for-a-forhindre-voldtekter/
    Visste det var noe jeg hadde skrevet, et sted .
    Ha en god dag

    SvarSlett
  7. Jeg tror det er noe som venter på deg.
    Under headeren på muren er det en liten sak hvor det står solskinnsmennesker. Klikk på den og rull nedover.
    HA en god dag

    SvarSlett
  8. Sigrun: Eg sat med ryggen til TV-skjermnen og høyrde med eit halv øyra, så eg vakna ikkje heilt før kommentaren kom. Var nok mot slutten, men kan ikkje seia det meir nøyaktig.

    Velkomen innom her, forresten!

    Det same til Atelier Kari: Velkomen! Og: Ja, det er alvorleg,men kan ikkje tiast om.

    Og mormor: Takk for at eg får vera mellom solskinnsmenneska!

    SvarSlett
  9. Tror vi blir nødt til å se nøye på praksisen vår, hver enkelt av oss, men også vår felles samfunnspraksis. Hvordan i all verden skal unge mennesker nesten av seg selv være motkultur til det som bys dem, i media og rundt omkring i kulturen vår, av fokus på det ytre og mennesket som en bruksting?
    Ja, jeg vet jeg er skarp, men jeg kan ikke dy meg, synes vi taler med mange motstridende tunger jeg, vi som skulle være ansvarlige voksne.

    SvarSlett
  10. Ajaj, ja, det er foruroligende at det må påpekes!!!

    SvarSlett
  11. Kven kan vel seia at ei gamal ugle tar feil! Gamle ugler er kloke. Og du har sjølvsagt rett: Korleis kan dei unge åleine vera motkultur?

    Du er "skarp" seier du. Men eg trur mange unge lyttar (ofte forgjeves) etter stemmer som kan snakka om grenser, respekt for enkeltmennesket, ikkje som bruksting, men noko grenselaust verdifullt, og då er det snakk om enkeltmenneske, ikkje berre som meg sjølv, men den andre..

    SvarSlett
  12. motionocean: Velkomen innom med innhaldsrik replikk!

    SvarSlett
  13. Takk for besøk hos meg, og vips, her er jeg hos deg :-)
    Jeg tiltrer både ditt innlegg og kommentarer her betingelsesløst! Men hyppigheten av voldtekter står i skarp kontrast til hva jeg hørte i radio i forgårs.
    Der uttalte en kvinnelig forsker at 8% av menn mellom 18 og 29 år ikke orker tanken på sex! Det bl.a. pga. stress på jobb, oppgaver i heimen etter jobb, med påfølgende prestasjonspress i senga. Og dette gjelder i hele den vestlige verden, da hun, som norsk forsker, hadde sammenligna tall fra andre vestlige forskere med sine egne.
    Kan vi da konkludere med at alle voldtekstmenn er arbeidsledige, trygda og/eller av ikkevestlig opprinnelse?
    Noe skurrer her, men jeg får ikke tak i det :-( Gjør du Marit, eller noen andre her?
    PS: Legg deg til som VENN av Bjørnehiet, så blir det lettere for oss der å få fulgt med deg! Ett godt tips vil jeg tro, da du skriver godt :-)

    SvarSlett
  14. Fint og svært relevant poeng. Jeg er i ferd med å skrive et innlegg om "Action Man and the Object" til min engelske blogg, og vil gjerne kunne vise til det du har skrevet her. Får jeg lov til å oversette det til engelsk og legge det ut der? Med lenke til bloggen din, selvsagt!

    SvarSlett
  15. Ingrid: Du må svært gjerne nytta noko herifrå på bloggen din. Viss du meiner det er eit godt poeng her, vil det truleg tena saka at du deler det med fleire.:)

    SvarSlett
  16. Starbear, du hørte på radioen "at 8% av menn mellom 18 og 29 år ikke orker tanken på sex"

    Jeg merker ikke noe som skurrer, for jeg ser voldtekt som voldsutøvelse, ikke sex.

    Marit Elisabet: Takk for oversettertillatelse. Det skal legges ut i forbindelse med MEN AND SHAME, Rape in the US military og "EGYPT'S NAKED BLOGGER IS A BOMB ..."

    Vold kan være en flukt fra egen, benektet sårbarhet. Og det kan også hjelp være. "Se, jeg slår, jeg er ikke hjelpeløs!" Eller "Se, jeg hjelper, jeg er ikke hjelpeløs!"

    SvarSlett