Alt dette snakket om grums,
gjer det vatnet noko reinare?
Skulle me heller
leita etter det som gjer vatnet grumsete
og krevja svar frå dei som vil ha det der?
Innlegg om å konfrontera synspunkt som kan skapa grums:
I ettertankesmia
Andre innlegg om 22/7:
Dokumentar frå Utøya -ansikt til ansikt
I skuletova og ved stovebordet
Kjærleik og samhald- lettare å seia og realisera i ei interaktiv tid?
Sit stille, stille ...
Eg veit kor eg ikkje vil hen
Det er vel kanskje ikke alle som er seg bevisst at de grumser til vannet, heller?
SvarSlettMen åpenhet og ærlighet, velvilje og vennlighet er sterkere og bedre en uvilje og mistro.
Å få svar og gi svar UTEN fordømmelse av mennesker kan også være en vei å gå.
med vennlig hilsen Mormor
I begynnelsen av min lærergjerning - den gangen kombinert med ped.studier - var det mye fokus på "du er OK". Et godt utgangspunkt, synes jeg, for å diskutere holdninger og handlinger. Trenger ikke å si det rett ut, men prøve å få vedkommende til å se andre aspekter ved saken. På den måten formidles budskaper "Du er OK, men jeg liker ikke det du driver med" eller "Du er OK, men meningene dine er ikke OK". Det var det med menneskeverdet igjen..
SvarSlettKloke ord frå mormor. Dersom dei ikkje er klar over at dei grumsar til vatnet, vil dei kanskje vera opne for ein god samtale? og ja, ein samtel utan fordming trur eg også fører fram.
SvarSletthannemagna: Eg hugsar også boka og filosofien bak "Eg er OK, du er OK". Trur det gjeld framleis. Kommuniserer me med at dei andre er dumme, har skulda, kan me ikkje rekna med konstruktiv samtale.
No startar valkampen, og eg skal trena meg i å seia at du er ok, men eg skjønar ikkje at du kan seia slikt: vil du forklara nærmare..