torsdag 12. juli 2012

Arbeidsufør - ikkje uføretrygda

Så kjem debatten opp på nytt: Er det lov å seia funksjonshemma? Eller er det menneske med nedsett funksjonsevne? Eller finnest det andre ord som ikkje støyter nokon som me heller skal bruka?


Etter å ha krope ut av arbeidslivet grunna sviktande helse, er eg glad for at me har ei ordning med uføretrygd. Men eg er ikkje glad for å bli kalla trygda, noko det sikkert ikkje er så vanskeleg å forstå.


Eg har derimot ingenting imot å bli kalla arbeidsufør. For det er det eg er. Men når ingen andre blir presenterte eller definerte utifrå den måten dei får inntekta si på, vil ikkje eg det heller. Ingen andre presenterer seg som lønsmottakar eller arbeidsgivar.


Eg er ikkje arbeidsufør for å få uføretrygd.
Eg får uføretrygd fordi eg er arbeidsufør.

12 kommentarer:

  1. Så alt for sant.
    Ha en fin dag, likevel.
    Mormor på muren

    SvarSlett
    Svar
    1. Derfor måtte eg berre få sagt det. Alt godt til deg, mormor!

      Slett
  2. Ja, det er sånn det er.
    Jeg er så lei spørmålet: "Hva jobber du med?" JEG spør da aldri folk etter det?! GRR.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er alltid vanskeleg med det spørsmålet. Har skrive om det her: http://marittotland.blogspot.no/2011/02/100-menneskeverd-og-100-ufr.html

      Slett
  3. Så sant, så sant!
    Kloke ord.

    SvarSlett
  4. Velkommen innom bloggen min, Rudolfine, og takk for gode ord.

    SvarSlett
  5. Dette har jeg lenge lurt på: Hvordan skal man uttale seg for ikke å støte. For meg blir det uforståelig, for det som kan støte en person vil ikke støte en annen. Alt er jo individuelt?
    Kan jeg si; mannen jeg snakket med var svart, utlenning eller muslim? Hele tiden kommer det lover og regler om hvordan man skal ordlegge seg, og jeg har ikke kunnskap nok til å holde meg oppdatert på slikt.
    Jeg spør aldri mennesker hva de jobber med, hvor de bor, hvor gamle de er eller hva de tjener. (om det da ikke er noe veldig viktig og i en bestemt sammenheng) Spørsmål man hele tiden får i samfunnet. Jeg begriper ikke hva det skal ha for relevans heller. Et menneske er et menneske uansett hvor på "rangstigen" verden liker å plassere en.

    Ha en riktig god helg Marit. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tilbakemelding.
      Problemet er at orda endrar seg. Eit ord er opplest og vedtatt som det politisk riktige ei stund, men etter ei stund blir ordet så belasta, at det må bytast ut att.
      Mange vil nok også meina at dei ikkje plasserer andre på ein rangstige, men eg er redd dei fleste av oss har ein usynleg ein i tankane våre.

      God helg til deg!

      Slett
  6. Flott du set søkelyset på dette!

    Vonar dagen din vert god :-)

    SvarSlett
  7. Jeg skjønner veldig godt hva du mener: Jeg presenterer meg ikke med verken diagnose eller hvor inntekten min kommer fra, noe så unaturlig!

    Å være "trygda" kan aldri sies nøytralt, det aktiverer følelser og det ligger følelser i munnen på den som bruker uttrykket. Den ligger noe nedlatende i det.

    Jeg synes det er mye bedre å spør: "Hvem er du?", heller enn "Hva er du?/hva driver du med?"

    Om en bruker funksjonshemmet eller at man har en funksjonsnedsettelse, synes jeg kommer an på hvem en snakker med og hva som er sammenhengen. Overfor de rette personene kan jeg si at jeg er ubrukelig, men jeg ville absolutt ikke likt det dersom noen faktisk kalte meg ubrukelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, mange av oss er ubrukelige sammenlignet med mange andre. Men heldigvis har ikke verdi noe med nytteverdi å gjøre. Det er flott!

      Slett