torsdag 14. april 2011

Umennesket - ein smakebit av raselære

Boka "Saras nøkkel" av Tatiana de Rosnay" var på New York Times bestselgerliste i over 100 uke, og inntok også Norge. Det er bra! For den har en lekse å lære oss. Menneskeverdet kan reduseres. Mennesker kan velges ut, tas bort. Og det kan gjøres av tilsynelatende vanlige medmennesker, som ikke en gang står på utrydderens side. Vi blir rystet over å se at det er fransk politi som kjører vekk jødene når "Saras nøkkel" kommer på filmlerretet. Og så prøver vi å glemme at det samme skjedde i Norge. Også i vårt land var det "gode nordmenn", norsk politi,som var med å deportere de første jødene.

Hvordan kan det skje? Ved at vi lærer at det som er annerledes er farlig, det er en trussel. Og setter vi navn på trusselen, er prosessen i gang. 


Norske skolebarn skulle formes til å tenke slike tanker under krigen. Her er noe av det de skulle lese og lære:

"Slik som natten er motsatt dagen, som lys og skygge evig er fiender - slik er den største fiende for mennesket, som hersker over jorden, mennesket selv.
Umennesket - denne biologisk tilsynelatende fullstendig likedannede skapning men hender og føtter og med en slags hjerne, men øyne og munn, er likevel en helt annen, et fryktelig kreatur, der bare en antydning til menneske, med menneskelignende ansiktstrekk - åndelig, sjelelig likevel laverestående enn ethvert dyr. I det indre av dette vesen er det et grusomt kaos av ville, uhemmede lidenskaper: navnløs ødeleggelseslyst, primitivt begjær, den mest utilhyllede simpelhet.
Umennesket - Ingenting annet!
For alt det som har menneskeansikt er ikke likt. - Ve den som glemmer det!"
Dette budskapet skulle innprentes norsk skoleungdom under krigen. I heftet "Umennesket" beskrives motstanderen, jøden og bolsjeviken, på denne måten. Heinrich Himmler (1935) blir også sitert for å gi budskapet tyngde:

"Så lenge det fins mennesker på jorden, kommer kampen mellom mennesker og umennesker til å være en historisk regel. Så langt vi kan se tilbake er jødenes kamp mot folkene en del av livets naturlige gang på vår planet. Man kan rolig komme til den overbevisning, at denne striden på liv og død er likeså mye naturlov som pestbasillenes kamp mot det sunde legeme."

Heftet til bruk i skolen ble funnet på loftet på en gammel skole lenge etter krigen. De fleste eksemplarene ble brent. Lærerne nektet å bruke dem. Hurra for lærerne!

Heftet er litt større enn A 4 - format. Etter forordet følger oppslag etter oppslag med svarte, skitne, syke jøder og russere på den ene siden, satt opp mot friske, sunne representanter for den ariske rase på den andre siden. Den norske bondejenta med bunad er også med.

Bilde og tekst gjør jobben sin. Tanken bøyes mot å tenke de mest utenkelige tanker: noen av oss, selv om de ser ut som mennesker; de er likevel umennesker "laverestående enn ethvert dyr". Samtidig lokkes det fram andre tanker, som heldigvis det norske samfunn og skole har læret meg:
"Hva er da et menneske siden du kommer det i hu, et menneskebarn at du ser til det. Du gjorde han lite ringere enn Gud…" (Salme 8)

Det er med en viss skjelving i kne at disse linjer skrives. Kan noen bruke dem i dag? Mot menneskeheten? Ved å angripe grupper av mennesker i dag? Men på den andre siden: Tar vi ikke fram grunnlaget for det som førte til at tusenvis av mennesker var med på å gjennomføre massedrapene, vil vi kanskje glemme det som skjedde, glemme det fordi vi tror at vi selv aldri kunne ha vært med på det. Da undervurderer vi hvilken betydning det har at vi bygger våre tanker på et menneskesyn og at det ikke er likegyldig hvordan dette synet er.


Mer tekst fra heftet Umennesket:
"Hva denne jord har av store verker, tanker og kunster - mennesket har tenkt det ut, skapt det og fullendt det; det tenkte og oppfant, for det fantes det bare ett mål: å arbeide seg opp til en høyere tilværelse, å forme det uoppnåelige, å erstatte det utilstrekkelige med noe bedre.
Slik vokste kulturen.
Slik ble plogen, verktøyet og huset til.
Slik ble mennesket et samfunnsmenneske, slik ble familier, folk og stater til. Mennesket vokste seg stort og sterkt. Det steg langt opp over alle andre levende vesener.
Slik ble det den første, nest etter Gud!
Men umennesket levde også. Det hatet menneskets verk. Det raste imot det, hemmelig som en tyv, åpenlyst som baktaler - som morder. Det rotte seg ammen med sine likemenn.
Det ene bestet ropte til det andre.-
Aldri levde umennesket i fred, aldri slo det seg til ro. For det følte seg vel i halvmørket, kaoset. Det skydde lyset fra det kulturelle fremskritt. Til livsunderhold behøvde det sumpen, helvete, men ikke solen.
Og denne umenneskers underverden fant sin fører: den evige jøde!
Han forstod dem, visste hva de ville. Han oppegget deres mest nedrige lyster og begjær, han lot redslene komme over menneskeheten."
… Så følge en gjennomgang av historiske hendelser som skal underbygge påstandene, før teksten avsluttes med:
"I dag heter legemliggjørelsen av denne ødeleggelseslyst - bolsjevisme! Men denne bolsjevismen er ingen tilfeldig forbigående ide. Den er intet produkt av vårt id! Den er heller ingen nyhet innen rammen av menneskehetens historie. Den er så gammel som jøden selv. Dens forkjempere heter Lenin - Stalin."

4 kommentarer:

  1. Hei.

    Interessant innlegg, som vekker mer en litt gru.

    Vet du om dette heftet er tilgjengelig noe sted? Skulle gjerne hatt tak i en kopi til bruk i undervisning. Jobber på folkehøgskole og er sikker på at en tekst som denne er ideell for å starte en diskusjon i klassen.

    SvarSlett
  2. Jeg kan kopiere det for deg. Send meg din epost adr til marit.totland@online.no.

    I forbindelse med 1000-årsjubileet for kirken i Norge i 1995 laget jeg undervisningsopplegg for alle skoleslag. Det ble også sendt folkehøyskolene. Kanskje det finnes i biblioteket hos dere? Det er et lite hefte i A 4. Der er denne teksten med, med et par oppgaver til elevene.

    For å ha bildene, må du uansett ha en kopi, så det skal jeg ordne.
    Med hilsen
    Marit Elisebet

    SvarSlett
  3. Veldig tankevekkende, spesielt hvordan de brukte idealer til aa skape en sterk motsetning mellom lys og moerke. Hurra for norske laerere som ikke brukte heftet, men det burde jammen kunne brukes som eksempel for aa vise oss hva en tekst kan gjoere. Synes det er for lite undervisning om spraakets makt for godt og ondt i Norge.

    SvarSlett
  4. Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
    og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
    Du må ikke tåle så inderlig vel
    den urett som ikke rammer deg selv!
    Jeg roper med siste pust av min stemme:
    Du har ikke lov til å gå der å glemme!

    Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
    De puster på hatets og ondskapens glør!
    De liker å drepe, de frydes ved jammer,
    de ønsker å se vår verden i flammer!
    De ønsker å drukne oss alle i blod!
    Tror du det ikke? Du vet det jo!

    Utdrag av Du må ikke sove (1937) av Arnulf Øverland. Hele diktet finner du her

    SvarSlett