torsdag 3. mai 2012

Uføretrygda frå snippen og opp

Høyrte eg rett? Sa han verkeleg at ei gruppe politikarar var uføretrygda frå snippen og opp? Eg høyrte betre etter, og ja; utsegna kom i repetisjon: Uføretrygda frå snippen og opp.

At eg sjølv er ufør, er nok grunnen til at eg vakna så brått. Eg prøvde å ta spøken berre som spøk, men klarte det ikkje. I fylgje Kumbel er det jo også slik at "den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, har fattet begge deler dårlig".

Eg er arbeidsufør fordi kroppen gjer meg ueigna til arbeid i denne perioden av livet. Sjølv meiner eg at det er frå snippen og opp eg ikkje er ufør.

Men det er ikkje realitetane det handlar om. Det er ordvalet. Han sa faktisk ikkje at folk var uføre frå snippen og opp, men at dei var uføretrygda frå snippen og opp. Uføretrygda er faktisk eit meir negativt ord enn ufør,  Slik er det blitt fordi ordninga er til "sosial vurdering" hjå kvar og ein. Alle har sine eigne kriterier, og tar seg rett til å konkludera når det gjeld kven som er verdige uføretrygda.

Så mannen tok hardt i og brukte det verste ordet. Men å vera ufør er verre enn å vera uføretrygda.  Trygda får eg fordi eg er arbeidsufør, eg er ikkje arbeidsufør for å få trygd.

Eg flirer med meg sjølv og tenkjer at mannen tok feil. Han fann ikkje det såraste punktet. Berre det nestsåraste.

6 kommentarer:

  1. Kjære noen. Hva mente mannen egentlig? Lamme i bakhodet eller noe?
    Dummeste jeg har lest og tro meg, jeg har lest mye dumt.
    Ha en fin kveld :-)
    Mormorklem :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nesten for drygt til å skriva om, men det hende faktisk i dag. Han sleppte med det ein heil sekk med forommar på bordet. Har ikkje kommentert alle, berre min eigen reaksjon.

      Slett
  2. Har hørt selv relativt velutdanna folk kategorisere grupper som "trygdemisbrukere". Hva vet vel de? Har hørt enkelte si mer eller mindre direkte at det er bedre å kjøre på for fullt til man stuper istedenfor å bli (delvis) ufør, eller de velger å ta det på egen kappe og jobber deltid. Kjenner at det stikker litt, ikke fordi jeg opplever meg som misbruker, bare som mottaker. Men hva vet de? Jeg går ikke rundt og legger ut om at jeg er trygdemottaker, sekv om det ikke er noe å skamme seg over, men likevel.. Er glad jeg hadde en klok leder da jeg ble langtidssykemeldt, hun sa noe sånt som at jeg ikke måtte privatisere min sviktende helse. Jeg fulgte det rådet, ble etter hvert 60% ufør og fungerer stort sett greit i min 40% stilling.
    NAV får mye kritikk om dagen, noe også berettiget, men jeg vil skryte av min saksbehandler. Hun ga meg det rådet da jeg skulle søke om uføretrygd at jeg måtte vurdere den totale belastninga. Det var et klokt råd, og det gjorde at det ble 60% og ikke 50% uføretrygd.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du møtte ein klok saksbehandlar. Det finnest ein del av dei, heldigvis.

      Slett
  3. *Rister på hodet*
    "Går det ann, tenker jeg. Men jeg vet jo det- hører jo "mye" selv også, om så mangt.
    Ofte av folk som av yrkesbakgrunn definitiv burde vite bedre. Virker som noen rett og slett legger av seg både viten, erfaring og oppdragelse av og til.
    Slike stikk selv om det muligens ikke var direkte relatert til deg og ditt- gjør vondt.

    Selv om det ikke traff det såreste punktet!

    SvarSlett
  4. Så til noe gledelig.
    Vi feirer den 67. fredsdagen i dag. 8. mai.
    Ha en flott dag :-)
    (og en liten mormorklem)

    SvarSlett