mandag 6. august 2012

Kven vil du folk skal tru du er?

Han var: han som gjekk konkurs
Dei var: dei som mista sonen sin
Ho var: henne som blei så tidleg sjuk
Ho var: henne som ikkje lukkast
Han var: han som tråkka feil
Dei var: dei som var utsett for ulukke

Kven er eg?
Eg er henne som var...
henne som gjorde...
som måtte...

Eg har mange ulike forteljingar
om meg sjølv.
Når eg vel å ta fram ei av dei,
gjer det noko med meg.
Den forteljinga får større plass i tankane,
i livet.

Alle forteljingane er sanne,
slik eg ser det.
Og av og til må dei fram,
den eine etter den andre.

Men sånn til kvardags
i møte med han og henne
vil eg ikkje definerast utifrå
noko vondt eller vanskeleg.


Dei vil alltid vita det, kjenna på det:
- han som gjekk konkurs
- dei som mista sonen sin
- han som blei så tidleg sjuk
- ho som ikkje lukkast
- han som tråkka feil
- dei som var utsett for ulukke

Det vonde vil dei ha med,
men vegen vidare treng ikkje skiltast med det!


Les om ein som er å mykje meir enn sin eigen lagnad
her

Same tema er også plassert på Mormors klagemur  her

11 kommentarer:

  1. Lest og nikket til :-)
    Mormorklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Du fyller din kvardag og vår med så mykje av det som ikkje peiker bakover. Takk for det!

      Slett
  2. Det er mange historier..mange av dem handler om han som kom seg gjennom en konkurs,og greide og smile etterhvert likevel...eller henne som ikke lykkes med alt,men som lykkes med andre ting..
    Det finnes mange historier,tenker jeg,og mange måter å fortelle dem,og mange måter å lese dem ;-)
    Ha fin uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Og dei historiene er fine å ha med seg framover. Takk for presiseringa!

      Slett
  3. Takk for kloke ord.
    Jeg assosierer lett til noe jeg leste en gang, om ulike aldersgrupper. At barn er noen som skal bli noe, mens eldre er noen som har vært noe. Forfatteren var kritisk til dette, og det er jeg også.

    Ellers tenker jeg at det er mange historier vi forteller om oss selv ja, og kanskje noen som andre prøver å dytte på oss også?

    Selv ønsker jeg å snart kunne begynne på et helt nytt kapitel i livet, men jeg vet ikke om det går i oppfyllelse. Jeg venter foreløpig, med ører og øyne åpne, for nye muligheter -

    SvarSlett
    Svar
    1. Fint å kunne leva i håpet om nye muligheter. Lukke til!
      Ja, det er nok nokre historier andre fortel like mykje som me sjøv. Eg tenkejr at dersom eg er tydelegare på kven eg er no, vil andre etter kvart få mindre behov for å definera meg utifrå kven eg var eller kva som hende meg ein gong.

      Slett
  4. Gode, viktige tankar:-)
    sa ho som har gått på trynet hundre gongar

    SvarSlett
  5. Takk for
    kommentaren,
    til ei
    som om ho har gått på trynet hundre gonger
    på så mange vis
    likevel ber preg av at ho reiser seg på ny,
    og får andre til å reisa seg.

    SvarSlett
  6. Takk! Så viktig å huske, og det gjelder så mange områder i livet! Min datter er nybakt mamma og poengterte flere fanger under svangerskapet: "Jeg er ikke bare magen min!"

    Innvandrere er ikke bare innnvandrere, og flyktninger ikke bare flyktninger, og de "flinke" er ikke bare flinke de heller...

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for besøket, frå fjellet! Tanken om å v
      era det ein presterer,kan, den gruppa ein tilhøyrer, er nok nærliggjande, ja. Nyttig vinkling du kjem med her.

      Slett
  7. Flott skrevet!

    /Vibeke

    SvarSlett