Fribeløp i uføretrygden og kompensasjonsgraden, Prop. 130 L. Tjen mer - mer av egen inntekt.

Det nærmer seg tiden for behandlingen av Uføremeldingen på Stortinget.
Det er mye som er bra i regjeringens forslag til endringer i lov om uføretrygd. Siden fokuset på bloggen min er ”Ut av uføre(t), og for tiden annonserer og spør om noen har bruk for min arbeidskraft, er jeg mest opptatt av de endringene som dreier seg om å overgang tilbake til arbeid og kombinasjonen arbeid/trygd.

Positive endringer:
- Uføretrygden foreslås satt til 66 % av tidligere inntekt (med beregningsgrunnlag på max 6G)
- Aktvivitetsforbudet første året faller bort, tidligere kommentar her
- Det innføres en sømløs ordning ved egen inntekt som oppmuntrer til arbeid uten risiko for ny vurdering og varig redusert trygd, tidligere kommentar her

Utfordringer som det blir spennende å se hva Stortinget gjør med:
- De som har minst inntekt før trygd, har minst incentiver til å arbeide.
- Endret, redusert beløpsgrense for fribeløp skaper reaksjoner.
Disse utfordringene handler om fribeløpet som vi som uføre kan tjene uten at det får betydning for størrelsen på utbetalt trygd. Til nå har de vært mulig å tjene 75 000 kr i året uten å få trekk i uføretrygda. Ordningen skal oppmuntre til å forsøke seg i arbeid, og har nok i tillegg gitt mange muligheten til å ha kontakt med arbeidslivet, noe som betyr svært mye sosialt, og dermed også mentalt. Ordningen er altså god. Men den er ikke uten videre logisk. Dersom en er 100 % ufør, skal en da kunne tjene 75 000? For mange vil det tilsvare en ganske høy stillingsandel.

Nåværende ordning innebærer at det får store konsekvenser å tjene mer enn 75 000 kr. Derfor bør beløpet være såpass høgt. Men når det nå innføres en sømløs ordning, vil alle bremsemekanismene tas vekk. En kan arbeide så mye en orker, opp til 80 % av tidligere inntekt, uten at det skjer noe prinsipielt nytt med trygda og mitt forhold til NAV. Endringen er at jeg beholder mindre av det jeg tjener selv. Men så var altså ikke poenget å tjene mer, men å komme i arbeid igjen, være aktiv, delta..

Regjeringen foreslår nå å sette fribeløpet til 30 000. Inntekt over det, beholder en deler av. Slik forslaget ligger vil en som tidligere hadde høy lønn, beholde 55 kr av hver hundrelapp, før skatt, mens en tidligere lavtlønnet vil beholde kr 17 før skatt. Dette ser selvfølgelig urimelig ut når en sammenligner kronebeløpet. Logikken blir ikke synlig før en går inn og ser hvilke prinsipp uføretrygden bygger på, også når den ordinære utbetalingen blir beregnet.

Kompensasjongraden er nøkkelen til å forstå.
Kompensasjonsgraden ligger til grunn for utregningen av uføretrygden. Det må være råd å forklare med enkle ord hva dette er, tenkte jeg da jeg fant disse to avsnittene i regjeringens forslag:

1. Etter departementets vurdering er det rimelig at erstatning for inntektstap faller bort når man har arbeidsinntekt. Departementet foreslår følgelig at uføretrygden reduseres med utgangspunkt i den andelen en hel uføretrygd utgjør av mottakerens inntekt rett før uførheten inntraff (kompensasjonsgraden). (fra pkt 8.1.)

2. Boks 8.2 Reduksjon av uføretrygd ved økende arbeidsinntekt
Reduksjonen (R) i uføretrygden når arbeidsinntekten (y) overstiger beløpsgrensen (F) og eventuell restinntektsevne på uføretidspunktet (RI) kan uttrykkes som:

R = u    (y -ri -f)   hvis Y > RI + F
       t

Forsøk på å sett vanlige ord på hva kompensasjonsgraden er:
- Utgangspunktet: Trygd er erstatning for inntekt som man ikke kan få fordi man ikke kan være i arbeid.
- Trygda er ikke en fast sum, men er avhengig av hvilken inntekt man har når man blir ufør.
Nedre grense: minstebeløp, kronebeløp
Øvre grense: begrensa beregningsgrunnlag. 6G. Alt over det blir glemt.
- Når man ikke har inntekt lenger, men får uføretrygd, kompenserer uføretrygden for inntekten, den kommer i stedet for lønna. Men ingen får krone for krone. Alle går ned i samlet inntekt. Siden det er en nedre og øvre gense for beregningsgrunnlaget vil det i praksis si at noen får litt mindre enn det de hadde i lønn, andre får stor nedgang. En lavtlønnet går noe ned, en med over en halvmillion går mer ned. En med en million i inntekt går svært mye ned. (Ja, høytlønte kan også bli uføre).
- Hvor stor del en sitter igjen med i kroner og øre som ufør sammenlignet med det en hadde i inntekt som frisk, er det som kalles kompensasjonsgraden.

For mange som har over minstesats og øvre grense i uføretrygda, men som har en tjenestepensjon, vil i dag ha 66% av tidligere inntekt fordi tjenestepensjonen fyller opp det som mangler fra uføretrygden og opp til 66 % av tidligere lønn (opp til en grense).

- Ved friinntekt får man lov å tjene penger i tillegg til å bli kompensert for ikke å ha lønn. Det er i utgangspunktet en selvmotsigelse når man er 100 % ufør. Den muligheten ligger der likevel i dag av ulike grunner.(75000 i året). (På et vis kan en si at den dekker inn den delen av lønna som ikke blir kompensert.)

Ny ordning setter fribeløpet til 30 000. En kan likevel arbeide mer enn det dersom kroppen tillater det. Da begynner en å tjene pengene selv i stedet for å motta trygd for den andelen. Derfor skulle det vært logisk at trygda ble redusert krone for krone med det en tjener over de 30 000. Vil dette føre til at noen da ikke ønsker å arbeide mer ut fra tanken at ”Uførestatusen er der for alltid og pengene kommer inn på konto ansett”? For å hindre en slik effekt, forslår en nå at en beholder en del av det en tjener over 30 000. Det er altså en ”bonus”. En er kompensert fordi en har mistet inntekt, og beholder likevel en del av den når den er tilbake.

Men alle beholder ikke like mye. Her kommer kompensasjonsgraden inn. Har en tjent lite og fått kompensert mesteparten av inntekten, betyr det at en har høy kompensasjonsgrad. For hver 100 kr en tjener, beholder en det en ikke allerede har fått i trygd (det som ikke er kompensert).
En blir ikke rik av å tjene penger på denne måten, men mange kan nærme seg den inntekten en hadde før en ble ufør.

Eksempler:
Forholdsvis lav lønn:
Du tjente 100 kr før.
Får 70 av disse i trygd, som kompensasjon for tapt inntekt
Komp graden er 70
Så tjener du 30 000, friinntekt
For hver 100 kr du tjener over 30 000: denne inntekten kommer i stedet for trygd. Men du har ikke fått 100 i trygd, bare 70. Disse 70 trekkes da i fra, (du leverer dem tilbake) og du beholder 30kr. Dette synest lite, men i realiteten har du byttet ut 100 kr i trygd med 100 kr i inntekt. Du tjener pengene selv og sitter igjen med kr 30 mer i totalinntekt per 100 kr.

Høytlønte:
Du tjente 100 kr før.
Får 40 av disse i trygd som kompensasjon for tapt inntekt, under halvparten av det du hadde i inntekt før.
Kompgraden er 40
Så tjener du 30 000, friinntekt
For hver 100 kr du tjener over 30 000: denne inntekten kommer i stedet for trygd. Men du har ikke fått 100 i trygd, bare 40. Disse 40 trekkes da i fra (du leverer dem tilbake) og du beholder 60 kr. I realiteten har du byttet ut 100 kr i trygd med 100 kr i inntekt. Du tjener pengene selv og sitter igjen med kr 60 mer i totalinntekt per 100 kr.

Urettferdig?
Er forskjellen i det en sitter igjen med etter å ha tjent 100 kr urettferdig? Begge tjener 100 kroner, men den høytlønte sitter igjen med mer. Prinsippet er likt: Staten holder tilbake den delen av 100-lappen du er kompensert da du ikke var i arbeid, men som du har som inntekt nå. Resten beholder du selv.

Den prosenten du tapte ved å gå over til trygd får du tilbake når du går tilbake i arbeid. De som tapte mest, tjener mest på det.

Men de med lav lønn vil kunne komme så langt ned at det ikke motiverer for arbeid. Dette kan rettes opp ved å sette en nedre grense for hva man beholder.
 -----


Forskning som viser at vi helst vil arbeide:   Færre presses ut av arbeidslivet