Merkevaren OL/olympiske ringar - nærare for Paralympics?

Tankar 12.september: No er Paralympics over. Kanskje dei paralympiske leikene som har fått størst merksemd nokon gong. Mange meiner også at no er det på tide å likestilla olympiaden og paralympics. Skilnaden lar seg ikkje forsvara i lengda. "Folk flest" har oppdaga det, og gitt uttrykk for det dei siste vekene. Kanskje dei som har makt til å endra namn, titlar og symbolbruk også vil oppdaga det?

.........

Tankar1.september:

"Sette paralympiske idrettsutøvere i stand til å oppnå sportslig utmerkethet 
og inspirere og begeistre verden»

Dette er målet til 

Den internasjonale paralympiske komité (IPC) 

Sportsleg toppinnsats og inspirasjon og begeistring . Nett det er det me opplever at paralympics gir. Etter dagar med imponerande prestasjonar i første runde med OL, med utøvarar som hoppar høgare enn hus berre ved hjelp av fart og ei stang, turnarar som nesten slår krøll på kroppen, og handballjenter som held ut til slutt og tar gullet heim, er det likevel berre å innrømma det: Det me ser no overgår alt.

Same kva OL ein deltar i, gullmedaljar kostar blod. svette og tårer. Når eg lar meg imponera av dei som er med i paralympics, er det ikkje først og fremst fordi dei har trent så kolosalt mykje, men det aner meg at dei fleste har hatt ein annan kamp; kampen for å motivera seg for å ta fatt på ei reise som enda i idrettskonkurransar. Ei reise som for mange starta med ei personleg katastrofe, tap av helse og eit vanleg liv. Dei har kome seg  ut av uføret, dei har ikkje blitt verande i sorga og saknet, men har tatt fatt på livet slik det er.

Mange som tar same reisa, kjem ikkje på resultatlistene. Men dei slår eigne rekordar kvar einaste dag; fleire steg utan hjelp, fleire ord som kan tolkast av dei som høyrer på, fleire timar uta av senga, fleire timar samen med andre, fleire meter, kilometer vekk frå huset...

 

Me treng alle førebilete som kan inspirera  og begeistra, ikkje for å kvalifisera oss til OL, men for å ta i bruk den helsa me har.

 

Det paralympiske  symbolet

Symbolet er ein agito (lat. sette i bevegelse) - eit symbol på bevegelse, forma som en asymmetrisk halvmåne, i raudt, blått og grønt, fargane som er mest brukte i nasjonalflagg verda rundt, (i flg Wikipedia). Det første symbolet som blei tatt i bruk, hadde fem element sette samen som dei olympiske ringane. Dette måtte skiftast ut fordi det var for likt dei klassiske olympiske ringane. Og her strekk ikkje tanken min til: Kva er problemet med at symbola blei for like: Kva var i dei heile problemet med å nytta dei fem olympiske ringane for begge olympiadane?

Me høyrer kommentatorane er nøye med å seia at det blir delte ut paralympiske gullmedaljar. Kan det ikkje heita olympiske medaljar? Kan det forvekslast med konkurransar for funksjonsfriske? Sjølsagt kan det skje. Men kva gjer det? Me har mange typar verdsmeisterskap (VM), men alle som får gull blir verdsmeistrar.

Eg veit spørsmålet om namn på OL og bruk av ringane har si historie og grunngjeving. Men likevel: Er det rett å skilja så tydeleg?

Toppidrett?
I går kveld såg me Thorvald Steen på Dagsrevyen. Han ville eigentleg vera skihoppar, men har store problem med å reisa seg. Han sit lenge heilt stille. Så tar han sats, får kroppen opp av stolen og blir ståande. "Dette er toppidrett!" seier han. Les meir om han  her

Motto
"Raskere, høgare, sterkare" er mottoet for olympiaden. Eit flott motto både for idrettsfolk som skal prestera og inspirera både friske og ikkje-heilt-friske, spør du meg.