Korleis står det til?
spør du.
Takk, eg har det bra,
svarer eg.
Og det er sant.
Eg seier ikkje:
Takk, eg har det berre bra,
for det hadde ikkje vore sant.
Kan sosiale nettverk kombinerast med kroniske smerter?
Eg les det i ein artikkel
og forstår spørsmålet.
Det svarer seg ikkje,
seier me stadig vekk om alt og ingenting.
Kvifor svarer eg ikkje heller:
I dag har eg det fælt
viss det er sant?
Fordi det svarer seg ikkje.
Lyg eg for deg?
Nei.
Eg tar fram den delen av meg som har det godt
i møte med deg
dei aller fleste dagane.
Og så er det nokre dagar innimellom
då eg lyg om eg seier det,
men då slepp eg å seia noko
for vener ser..
Korleis det gjekk med målet om å koma ut av uføre(t)
då eg spurte:
Kan nokon bruka mi arbeidskraft?
Det gjekk ikkje så greitt som eg trudde.
Men:
Takk, eg har det bra!
Dessutan:Men smertene mine får du ikkje
Vil du sjå nærare inn i denne delen av livet, skal du lesa novella "Husker du meg?" av Sigurd Hoel. Det var der eg lærte at det er lurt å finna ut kva som "svarer seg".
"Hvordan går det?" spurte en gammel kjenning da jeg tilfeldig traff henne etter et par år uten kontakt. " Ikke så bra" svarte jeg, som sant var på den tiden. Da ble det ikke sagt mer.
SvarSlettNå lyver jeg helle for å være høflig.
Bra at du har det ( nokså eller litt ) bra :)
God påske!
Ja, du er ved poenget. Ein veit ganske fort kven som spør av omsorg og vil tåla sanninga. God påske til deg også!
SlettJeg er så lite blant folk at jeg alltid fungerer godt når jeg er det. Jeg synes det holder å leve med store begrensninger og orker ikke snakke om det når jeg først fungerer godt nok til å treffe folk. Sykdomsprat holder jeg til bloggen, så kan folk som er interessert heller lese der. Det er også noen som har utrolig negativt fokus og bare er ute etter det triste. Sånt provoserer meg, så da har jeg enda mindre oppmerksomhet mot det.
SvarSlettDet er rart, for noen forventer at man lider og øser av sin lidelse, mens andre forventer at du er opptatt av normale ting og ikke syter. Nesten komisk. Begge parter har behov for at man tilpasser seg deres behov. Hehe..
Det går bra å halda samtalen unna sjukdom så lenge livet har rom for anna enn dårlege dagar. Når livet blir for smalt over lengre tid, minkar det på samtaletema ein er oppdatert på. Det synest eg er ei utfordring. Er jo kjekt å ha anna enn veret å snakka om.
SlettTakk, bra. Ja, det går greit. Joda, det er slett ikke verst. Vanlige meldinger. Og uforstyrrende for de fleste- heldigvis.
SvarSlettGreit å ha en blogg hvor man kan legge sorger, vondter og bekymringer fra seg. Synes jeg.
Ha en god påske :-)
Synd at du ikke fikk det resultatet du ønsket deg med spørmålet ditt! Jeg har vært der,og opplevde at folk ble mer interessert da jeg oppsøkte dem og spurte rett ut om de kue bruke meg. Jeg fikk meg noen nei og noen nedturer før det jobben var i boks. Jeg håper du finner noe som passer deg!
SvarSlettHer på Sørlandet sier vi "jotakk,det går greit" Alle vet at det betyr alt fra kjempebra til skikkelig dårlig. Jeg er flink til å si at det går greit. Selv om jeg ikke er sørlending-ikke egentlig :-)
Fortsatt god påske
Fra å være en åpen person har jeg blitt mer lukket de siste årene, spesielt når det gjelder helsa mi. Kollegaer vet at jeg jobber mindre enn før, men det er ikke så mange som spør og jeg bringer temaet sjelden på bane der eller blant andre. Kanskje har jeg ikke lyst å bli assosiert med sykdom og plager?
SvarSlettOpplever selv at jeg har et godt liv. Kunne godt tenkt meg å unnvære smertene og utmattelsen, men det er til å leve med. Og jeg klarer å se det positive i at jeg har en sykdom jeg ikke kommer til å dø av, men må leve (og dø) med.. Jeg har prøvd å fokusere på det positive, som at jeg bor i Norge og ikke i USA...