Slik forskning kan tolkast på ulikt vis. I den korte presentasjonen i avisa peikar doktorgradsstudent Andreas Ravndal Kostøl ved Statistisk sentralbyrå og
Universitetet i Bergen på den eine sida av saka:
– På
den ene siden er det ikke overraskende at flere begynner å jobbe når de
får mer igjen for det. På den annen side er det spennende at økonomiske
incentiver også virker for en gruppe som er 100 prosent uføre og som i
utgangspunktet ikke kan jobbe, seier Kostøl til DN.Denne utsegna kan brukast av dei som vil seia: Ja, dei er 100 uføre. Likevel vil dei arbeida dersom dei får løn i tillegg til trygd. Dei kan ikkje vera mykje uføre, - eigentleg.
Og dei har for så vidt rett. Ein får 100 % trygd fordi ein ikkje er i stand til å gå i fast jobb. Men mange er likevel i stand til å arbeida litt, av og til. Og både den uføre, samfunnet og arbeidslivet tener på at dei gjer det. Derfor er det rom for å ha noko inntekt, men det er sett ei grense for kor mykje ein kan tena i tillegg til trygd.
Vidare undrar Kostøl seg over at økonomiske incentiver virker på denne gruppa. Det må ein ha skoa på for å forstå. Når ein vil arbeida med dei kreftene og den helsa ein tidvis har, møter ein i dag eit troll med to hovud.
Det ein trollet seier:
- Fy, fy, du tener meir enn lova tillet. Du er lovbrytar. Skam deg!
Det andre trollet seier:
Jasså, du kan jobba, ja? Då reduserer me trygda di eit par titals prosent for tida som er gått og for dei komande åra. Vil du tilbake til same uførestatusen som før, får du stilla i vurderingskø. Viss du når gjennom der, får du etterbetalt den trygda du hadde rett på - om nokre år. Får du problem med økonomien mens du ventar, seier du? Ja, men du kan jo arbeida og tena pengar slik du har gjort i det siste. Varierer helsa, seier du? Ja, men det bryr ikkje eg meg om.
Ny uføretrygd, med kutt av to trollhovud.
I den nye uføretrygda som er vedteken, er ordninga fra prøveprosjektet satt i system. I tillegg er fribeløpet nærast halvert. Om du tener noko utover fribeløpet, sit du att med 30 % av dette. Slik tener du etter kvart "meir av dine eigne pengar", samstundes som det svarer seg å prøva å arbeida.
Eg trur dette er ei god ordning, nettopp fordi dette inviterer til å ta ut arbeidsevnen som Kostøl trur det er dei økonomiske incentivene som gir. Det skulle vore interessant å sjå nærare på samanhengane: Om det ikkje er mindre angst for trollet som eigentleg slår ut.
Meir troll
Troll sprekk i lyset, heiter det. Men kven av oss tør seia at me har møtt trollet med to hovud? Me vil jo helst vera rasjonelle og berre argumtera med fakta, ikkje opplevingar og angst for konsekvensar.
I det heile er det mykje me helst ikkje snakkar om, i alle fall ikkje eg. Helst vil eg unngå å seia at eg er arbeidsufør. For det er så mange uføre, så altfor mange, seiest det. Det kan nesten ikkje vera rett at det skal vera så mange, kviskrar eit anna troll.
Det trollet vil eg kappeta med. Eg tar større ord i munnen og ropar tilbake: Du må hugsa på at me har svært så høg yrkesdeltaking, låg arbeidsløyse og høg pensjonsalder samanlikna med andre land. Kom ikkje her og legg skuld(kjensl)a på meg!
Tidlegare bloggpostar om same tema:
Fribeløp i uføretrygden og kompensasjongraden, dei fleste vil tena sine eigne pengar
Hva innebærer forliket om uføremeldinga?
Virker spennende, men blir det mer enn papir (unnskyld JS skal jo heldigitalisere)?
SvarSlettJeg vet at alt for mange gjerne vil yte noe, selv blant dem som ikke kommer i kategorien høyt utdannet, men at "tohodetrollet" er et for stort skremsel.
Ha en fin dag. Og en mormorklem
Kjære, søte deg, kan du ikke bli kvitt de ekle verifiseringsbokstavene jeg møter, hver gang jeg skal gi deg en kommentar? Jeg er ingen robot.
Takk for kommentaren din, Annemor.
SlettNei, eg trur ikkje det blir meir papirarbeid. Tenk på alt arbeidet ein sparer på ikkje å måtte dokumentera uføregad på ny dersom ein går over grensa.
Til dei kryptiske teikna. Eg var ikkje klar over at eg hadde ein slik funskjon. Den dukkar ikkje opp når eg sjølv skriv her. Skal gå på innstillingar å bli kvitt det, viss det er råd. For eg veit jo at du på ingen måte er ein robot.
Det kan hende du må gå tilbake til gammelt grensesnitt og redigere innstillingene der.
SlettDenne diskusjonen har vi jo hatt lenge. Men jeg tror ikke den nye ordninga vil gjøre det enklere, eller å få flere uføre ut i arbeid. Til det er møtet med "trollet" og kontrollbehovet til systemet for traumatiserende for mange. Og også den mistroen som systemet har opparbeidet seg blant folk, både de som må bruke systemet, og blant folk flest som får høre for mange historier om møter med trollet som er helt horible, for ikke si groteske.
SvarSlettJa, dette er ingen ny diskusjon, eg er klar over det. Og me har vore innom temaet her på bloggen før også. Grunnen til at eg peika på det på nytt idag, er at forskningsprosjektet som blei presentert no, faktisk viser det eg har trudd: Fjerner me trollet, vil tryggleiken gje fleire større handlingsrom til å arbeida meir i periodar. Og forskninga er jo god å gøyma seg bak når den peikar i den retninga eg ynskjer :)
SlettJeg er en av dem som var skeptiske til å redusere inntektsgrensa for uføre så mye. Har ikke fått det til å stemme med myndighetenes ønske om flest mulig - også av de som mottar trygd - skal være i jobb. Mange sier at da kan de uføre heller jobbe i ei fast delstilling. Men ikke alle arbeidsgivere ønsker å ansette noen i ei delstilling på ca 10%, og ikke alle jobber passer å dele opp på den måten. Noen uføre er dårligere visse perioder i året, men kan klare å jobbe f.eks. i den varme årstida. Jeg tror et viktig aspekt ved dette er at man kan velge selv når og hvor mye en kan jobbe.
SvarSlettSelv er jeg i den lykkelige (?/!) posisjon at jeg jobber i ei delstilling, samtidig som jeg mottar trygd. Dessverre er ikke min dagsform alltid tilpassa arbeidsbelastninga, eller omvendt. Tidlig på høsten kunne jeg sikkert ha jobba noe mer, men når karakteroppgjøret står for døra samtidig som eksamener skal avvikles og man i tillegg skal holde undervisninga i gang, skulle jeg gjerne hatt bedre tid til å gjøre jobben min..
Det er en vanskelig problemstilling.
SvarSlettAt samfunnet fordeler sine ressurser til folk som selv ikke kan bruke seg selv til inntektsgivende arbeid sørger for overlevelse, og reduserer bekymring og lidelse, like fullt som det bevarer vår felles omsorg og samvittighet for hverandre.
Diskusjonene i dag handler om store tall. De store uføreantallene. De store trygdeutgiftene.
Det er i realiteten vanskelig å ansette syke mennesker, siden syke mennesker kan bli veldig mye sykere uten forhåndsavtale, altså på tidspunkter det ikke passer arbeidsgivers oppgaver at den syke blir syk. "Skjerp deg" faller litt på steingrunn overfor syke i deltidsstillinger, siden de i utgangspunktet mest sannsynlig skjerper seg voldsomt for å kunne være så aktiv som et arbeidsforhold krever.
Så vi er i ferd med å få en del firmaer som skal forvalte de arbeidsledige, de på rehabilitering og de syke - som en form for vikarer, eller som tjenesteytere på områder stat og kommune har høye lønnsutgifter på å forvalte i dag.. NAV sitter på mange små og store prosentandeler arbeidskapasitet som har timelønn ut i fra variable trygdesatser. Det kan noen tjene masse penger på å administrere. Vi kaller det kanskje sosialt entreprenørskap og skåler i spruddlevann over utsikten til å gjøre gode tjenester på alle kanter mens den kommende sportsbilen skal kjøre i paradefart på håndlagte brosteinsveier opp til villaen.
Den økonomiske gevinsten for sykes arbeidslivsdeltagelse får samfunnet, i form av redusert utgift til trygd. Det eksisterer ikke tarifflønn for de som er på arbeidstrening, eller for de som er for syke til å konkurrere på arbeidsmarkede. De får sin arbeidsytelse i form av en motregnet redusert trygd og "felleskapsfølelse", og står økonomisk i realiteten på stedet hvil.
Den saftige gulrota er skattelette til friske arbeidstagere om trygdeutbetalinger reduseres i samfunnet. Du skal få litt mer i lommeboka om industri, stat og kommune reduserer sine utgifter ved å utnytte den til en hver tid store arbeidsmassen.
Den individuelle vurderingen av kostnaden for den enkelte i form av skam, smerte, mer sykdom og opplevelsen av å havne i et moderne statsdrevet legdsystem vil være pulverisert i et stort system der få har noen reell påvirkningskraft, der alle danser rundt illusjonen av at dette er det beste for alle, og gjør egentlig bare det de er satt til å gjøre. Mange vil trives med det nye legdsystemet. De som lider har kanskje ikke skjønt sitt eget beste og som mangler positiviteten vi mange tror er alt som skal til for det meste. De som lider trenger positivitetskurs der de slutter å se på seg selv som offer. Det er botemiddelet.
Skattelette blir antagelig et svært nødvendig grep slik at arbeidstagere ikke merker konsekvensen når NAV-vikarbyråenes inntog på markedet kan føre til redusert lønn for store yrkesgrupper. Vi venter bare på en oppmykning av arbeidslovene også er alt klart.
Eller er det ikke slik? Er vi fortsatt der hvor vi ser på det som et gode å kunne bidra til å lette menneskelig lidelse gjennom å fordele samfunnsressurser? Ser vi fortsatt på det som en samvittighetsoppgave å støtte våre egne, lindre bekymring og la alle delta som mennesker, med sine menneskelige verdier, og ikke bare med sine kostnadsreduserende handlinger? Tror vi fortsatt at mennesker, enten de er syke eller friske, både ønsker og har vilje til å gjøre rette valg for seg selv, sine nærmeste og for samfunnet?
Jeg håper på det siste.