tirsdag 12. februar 2013

Kan du kjøpa deg fram i køen?

Har du forsikring, så du kan kjøpa deg fram i køen?
Det var spørsmålet eg fekk av legen i dag.
Eg har ikkje noko forsikring, for eg lit på det offentlege sikringsssystemet.

Denne bloggen har fått namnet "Ut av uføre(t)" fordi eg hadde eit håp om å koma ut i arbeidslivet att. No er målet å leva eit friskt liv som sjuk (les meistring). Men etter legebesøket tenkjer eg meir på helsevesenet vårt enn på helsa mi. Må me syta for at ikkje helsevesenet kjem i eit uføre også?

Ein kombinasjon av offentlege og private tenester er til vanleg ei god løysing. Men når eg, som ikkje skal koma til fortare grunna sparte sjukemeldingar og tapt verdiskaping, skal trenga forsikring for å koma tidlegare til, set det i gong nokre tankar:

- Er den private kjøpekrafta så stor at legestanden reknar det som sjølvsagt at me "har sikra oss"?
- Om ein ikkje har forsikring, kjem ein då på den plassen i køen ein ville ha kome om det ikkje fantest private tilbod? Eller er den køen blitt lengre fordi kompetansen er spreidd?

Dessutan svirrer det eit tilleggspørsmål rundt i hovudet: Viss eg hadde bruk for å kjøpa meg fram i køen, betyr det at det hastar? Men dette er i tilfelle mitt private spørsmål. Eller fortel spørsmålet at alle forventar at tilbodet er der straks, uansett kor alvorleg helseproblemet er?

Berre spørsmål her i dag, altså.
Nokon som vil prøva seg med svar?

Vi står ved eit veiskille, seier Stoltenberg

I denne samanhengen, seier eg som statsministeren: Alle skal med!

6 kommentarer:

  1. Dette blir vanskelig snemåking. Mye ligger gjemt under den hvite overflaten, mange snublestener. En av de største er, som vanlig, Penger. Egne penger og offentlige penger. Så har vi "Gjør meg frisk, nå" uansett hva det gjelder. Og deretter "Meg først,for jeg kan ikke vente", selv om det er en flis i fingeren.
    Når det gjelder tilbudet eller spørsmålet om forsikring, så kan man lett komme til den konklusjonen at tilbudet egentlig bare venter.
    Om det er realiteten?
    Si det. Det er mange aktører på banen og dermed blir det uoversiktlig.

    Klem i kvelden :)
    Mormor

    SvarSlett
    Svar
    1. Her fekk du med mange vinklingar med få ord, mormor. Nett slik snørydding du skriv om her var det eg brått stod midt oppi.

      For meg er det ikkje så viktig. Ikkje i den fasen eg er i no. "Det vil helst gå godt" - relativt sett.

      Men som sagt: Det dukka opp ein del spørsmål om helsevesenet vårt.

      Slett
  2. Dette blir litt på siden av akkurat dette, men leste idag om ei som skulle flytte forsikringene sine. Hun hadde ei uføreforsikring. For at det nye selskapet skulle godkjenne forsikringa måtte hun levere inn helseattest fra lege. Problemet hennes er at hun har slitt med mye vondt, og selv om hun ikke har noen diagnose, taler ikke legejournalen til hennes fordel når en ny helseattest skal skrives.
    Tok dette med, for dette er også en del av helse-Norge: å shoppe forsikring. Det kan gå greit så lenge man er på rette siden av syk-frisk skalaen.

    Argumentet for å kjøpe helseforsikring er å få raskere behandling (eller snike i køen, om man vil). Mange arbeidsgivere har slike avtaler for sine ansatte. Jeg lurer jo på om dette kan føre til lengre ventetid for alle andre? Det sies vel at det ikke skal det, men har vi noen garanti for det?
    Det sies at mange som innkalles til time hos spesialist, ikke møter opp uten å gi beskjed. Dette er i alle fall med på å forlenge helsekøene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Då eg skulle skaffa meg forsikring i unge dagar, og fekk eg melding om å gje opp all sjukdom, steila eg og let vera å skaffa meg noko forsikring, trass i at eg då var frisk. Eg valde å stola på det offentlege systemet. Og det var der då eg trengte det også.

      Spørsmålet er om det vil vera slik i framtida?

      Slett
  3. Vi vil ikke være syke. Derfor har vi hele denne debatten om verdige trengende og hvem som har mest kronasje til å ordne opp for seg selv.
    Hvis èn får, vil detogså være en som ikke får, og som må vente til i morgen.
    Spørsmålet er også "Hva er sykdom?" og når er man syk, og når er man innenfor normalvariasjonen for denne tilstanden og dermed ikke syk. Og skal all sykdom på død og liv kureres?
    Les også Morten Besshøs betraktninger om "Når livet er en diagnose" http://mortenbessho.wordpress.com/2013/02/12/nar-livet-er-en-diagnose/

    SvarSlett