Det er alvorlig å styre rike og land. Det kan synes som om jobben går ut på å flytte papirer, men i realiteten handler alle papirene om folks hverdag. Lover og forskrifter griper inn i hverdagen på godt eller vondt.
Da jeg var ordfører, fikk jeg en flott 40-årsdagsgave av Næringsstyret i kommunen; en liten steinfigur. Vi ble enige om at han kunne være representanet for sunt bondevett, og jeg lovte å plassere han på toppen av Norges lover som jeg hadde liggende på skrivepulten min.
Som sagt så gjort. Etter det ble den vesle steinklumpen, "norsk bondevett", min følgesvenn, - også inn i departementskontorene. Sammen med Norges lover minte den meg på at det var to hovedhensyn å ta i små og store saker: loven skulle følges og det skulle brukes sunt bondevett.
Kamelryttersken minte meg på følgende gode ord fra Kierkegaard som hører hjemme her, og som alle som skal være til hjelp for noen bør ha oppslått på veggen:
«At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted,
først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der.
Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst.
Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en Anden.
For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han
– men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer.
Naar jeg ikke gjør det,
saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar