lørdag 26. januar 2013

Sjølvportrett

"Tøffe tider" kalla eg dette bilete som eg laga i 2008. Då hadde eg nyleg starta opp med å mala, og av og til blei inntrykka frå kvardagen som ny-ufør festa til lerretet. "Sjølvportrett" kallar eg biletet no. Perioden som sengeliggjande er forbi for lengst. No tyr eg til golvet i korte periodar. Men av og til er det likevel slik livet er, iannafor dei fire veggane, utafor sollyset, felleskapet. Eg mala fleire bilete der verda utafor berre var synleg gjenom eit vindu, utan at eg tenkte over det.

I starten kunne eg ikkje sjå på dette biletet. Det vekte bere negative tankar og kjensler. Men no er det annleis. No ser eg på det og tenkjer: Ja, det var tøffe tider. Men slik er det ikkje no. Dei aller fleste dagane er lyse. Eigentleg er livet godt.

Eg starta denne bloggen med eit mål om å koma ut av uføret. Helst slik at eg kom i arbeid att. Slik er det ikkje blitt. Men eg er aktiv ute blant folk, og har ein del oppgåver som er interessante.

Når eg ser biletet, veit eg at eg allereie er komen ut av uføret.

Viss du vil sjå kva eg har festa til lerretet dei siste åra, finn du ein del av det på Galleri Nauthydlaren her
(Bildet er 24X30 cm, olje på lerretsplate, kr 700).

8 kommentarer:

  1. Man finner en annen hverdag etter hvert, med meningsfylt innhold. Ikke den man forlot, men ny og uvant kanskje. Likevel ... Ut av uføre(t) har du kommet :)
    Klem på en lørdag :)
    Mormor

    SvarSlett
  2. God lørdag til deg også. (Det låg ute ein versjon med massevis av feil ei stund. Kanskje du var inne da? Det var ein teknisk feil. Ja, at det låg ute ei stund. Feiltastinga må eg ta skulda for sjølv)

    SvarSlett
  3. Jeg liker denne settningen godt:

    "Når eg ser biletet, veit eg, at eg allereie er komen ut av uføret."

    En annen hverdag enn den vanlige arbeidshverdagen, men like fullt, et fullverdig liv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Alt er relativt, heiter det. Heldigivs gjeld det i denne samanhengen også.

      Slett
  4. Ja livet blir aldri som før...men et annet liv - det tar tid men en dag innser man - at man har kommet ut av uføret...og funnet livsgede og verdi...og kanskje en side ved seg selv man ikke visste at man hadde. kjenner også igjen det rommet med fire vegger. Nå er jeg ikke bare der lenger, ofte, men ikke hver dag. Latteren sitter løst i veggene, gleden er tilbake. Pam

    SvarSlett
  5. Visualisering kan være et gode, andre ganger ikke. Bilder fra historien sin er ofte bare det, bilder. men noen bærer historien, og viser hvor man var, den gang man så andre bilder foran seg, utenfor vinduet. Dit man skal, sakte, smertefullt, men likefullt dit man en gang kommer.

    SvarSlett
  6. Det er Gudsens sanning, sier man gjerne når man vil bli trodd. Og det er faktisk det. Hodeskaden fra ulykken i -91 førte til at Dr Distrikts Lege i -94 konkluderte med 50 % arbeidsuføre. Den konklusjonen førte i sin tur til yrkesrettet attføring og høgskoleutdanning. Noe som igjen førte til at Dr. Fast Lege fant ut at ovenstående bilde ga et for ham forståelig svar på hva som befant seg inni hodet på pasienten hans. Mens da hjernecella ikke skjønner bæra, siden hun vet at det der inne bare er henne på ei line under en stor hvelving uten golv.

    SvarSlett