Gjorde berre jobben sin - og jødane blei deporterte

Så er det tid for ein beklagelse, eit slags oppgjer med dei utrulege handlingane som blei gjort fordi så mange "berre gjorde jobben sin". Resultatet av "denne jobben" var at  mange miste livet. Også i Tyskland gjorde mange jobben sin: Dei la jernbaneskinnar, bygde kasserner, transporterte menneske, utan å vite. Utan å ville vita?

Bloggaren mormor var gjest hos meg i april, og skreiv om besøket på Gimle: 

For det er ubehagelig å "bli kjent med" Majorstuepiken som ikke var helt klar over at hun var jøde, før hun ble hentet av norsk politi og kjørt i drosje til kaien. Hun møtte ingen tyskere på denne ferden, før hun kom til skipet "Donau". Hun var en av de 771 personene av jødisk ætt som ble ført ut av Norge. Av dem overlevde 34, som kunne vende tilbake etter fredsslutningen. Nei, norsk politi, norske drosjesjåfører tok hånd om henne i Oslo. Jeg føler ubehag ved tanken. Men det er lett å sitte i etterkant og være ille berørt.

Korleis kan me forebyggja at slikt kan skje igjen? Styrkja ansvarskjensla, moralen?
Eg trur ikkje det vil vera nok. Det som trengst er at ein frå ein er liten lærer at alle menneske er like mykje verd. Berre med eit slikt grunnleggjande verdisyn vil ein vera i stand til å kjenna igjen utfordringa når den kjem. For utfordringa til å trø over menneskeverdet har ulik klesdrakt til ei kvar tid. Skal ein avsløra det sanne vesenet, må ein vita kva ein skal sjå etter og kva ein aldri skal vika unna for; Menneskeverd utan vilkår!

Okkupantane visste kor viktig dette var for å få fotfeste i landet vårt, og ville starta opplæring av norske barn i raselære. Les om det:
Dere lærere ødela alt for meg