torsdag 15. november 2012

Sønderknust - men verdifull

Novembergjesten er Johanne Sofie Berge . -  Hanna som jeg kjente henne som da jeg var liten. Ordet er ditt, Hanna:

November morgen, mørkt og kaldt. Sitter på kjøkkenet med en kaffi kopp 
og lar tankene vandre hit og dit.
Har vært så heldig å være sammen ned Kirkens bymisjon
hvor de lager nydelige glassengler av knuste vinduer og annet knust glass.

Tenk så mye vakkert som kan komme fra sønderknuste ting. 
Sånn er det også med oss mennesker. 
Det bor noe vakkert i hvert menneske.
Hvem vi enn er, så er vi verdifulle på hver vår måte.
Men vi må lære oss å se hverandre . 
Det er viktig å bli sett . 
Og er vi kommet litt skeivt ut i livet 
eller kommet ned i den dype dal, 
så er det aldri forsent å komme på rett vei til et verdig liv..
 Gud ser til de sønderknuste hjerter.
Dette står det i Bibelen. La oss legge oss dette på minnet.
Ha en velsigna dag i Herrens hender.

4 kommentarer:

  1. Takk for vakkert innlegg! Vi må bære over med hverandre, det forstår jeg mer og mer jo eldre jeg blir. Og at vi mennesker er forskjellige, at vi aldri kan vite hvordan det er å være i den andres sko, derfor må vi være åpne og romslige i møte med hverandre.

    Jeg har en liten gi-bort på bloggen min. Velkommen til å være med! :)

    SvarSlett