Me må heilt tilbake til 1930-talet for å finna innføringa av særfrådrag for kronisk sjuke. Etter den tida har mykje endra seg, både når det gjeld sosiale ordningar og helsetilbodet. Når ein no konkluderer med at ordninga som utgjer totalt vel 300 millionar i året er eit tungvint og treffer dårleg, bør det kunne aksepterast av dei som i dag har frådraget av ein grunn: Finansdepartentet lovar at tilskotet skal fordelast til same grupper på ein betre måte, og har skissert korleis det skal skje det første året når ordninga blir gradvis trappa ned. Så langt – alt vel.
Men så kjem setninga som uroar meg: Finansdepartementet skriv: "Den resterende provenyøkningen fra å avvikle ordningen disponeres i forbindelse med budsjettprosessene i den resterende avviklingsperioden, det vil si i budsjettene for 2013 og 2014."
Proveny er eit kjekt ord. Dei som har vore nær prosessen med statsbudsjettet veit at ordet "provenynøytralt er eit flott ord: Det inneber at ei ordning kan vidareførast/innførast utan at det kostar noko; det aukar ikkje utgiftsida i budsjettet. Når det gjeld særfrådraget, vil det gi ei proveny-auke, det blir altså pengar "ledige". Slike synlege kroner i budsjettet er mykje lettare å få nytta enn om ein vil finna dei "på ny". Derfor, statsråd Bjurstrøm, stå vakt om desse kronene. Bruk dei fornuftig til beste for dei som treng dei mest. La dei for all del ikkje renna ut i sanden! Og hugs me reknar med at pengane som i dag blir nytta til den dyre administreringa av ordninga, også blir tatt vel vare på ,- då dette ligg innan det som er proveny-nøytralt.
Det er meir å lesa om sak på Finansdepartementet si heimeside. Her er eit utdrag derifrå:
Departementet mener dagens særfradragsordning ikke kan videreføres. Etter å ha vurdert ulike løsninger foreslår departementet å oppheve skatteloven § 6-83, og at særfradraget for store sykdomsutgifter fases ut over en periode på tre år. I 2012 tas utgifter til tannbehandling, transport og bolig helt ut av ordningen. Samtidig stenges ordningen for nye brukere. Midlene som frigjøres ved avvikling av ordningen, brukes til å styrke eksisterende ordninger på utgiftssiden med tilsvarende formål. For 2012 foreslås det å styrke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling, Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig, folketrygdens bilstønadsordning for gruppe 2-biler for barn og unge samt Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og å oppdage diabetes tidlig. Den resterende provenyøkningen fra å avvikle ordningen disponeres i forbindelse med budsjettprosessene i den resterende avviklingsperioden, det vil si i budsjettene for 2013 og 2014. Bruken av tilgjengelige midler i framtidige budsjetter vurderes i dialog med brukerorganisasjoner.
Jeg tviler på at kronikerne i Norge vil stille seg i kø foran NAV's kontorer for å få dette beløpet utbetalt, så her har nok de rødgrønne funnet seg en fiffig måte å spare noen kroner på. Særfradraget blir trukket fra på skatten for de som har uførepensjon. Men hvorfor ta noen få usle kroner fra ei gruppe der mange tilhører de med lavest inntekt i samfunnet. Hva om man hadde fjerna fradragsmuligheter for de rikeste? Ramaskrik?
SvarSlettHøyre ønsker visst å gå enda lenger, de vil redusere uførepensjonen for å tvinge flere ut i jobb, de mener visst at uføre vil bli friskere av det. Men de fleste uførepensjonistene har ingen anelse om hva pensjonen ville ligge på før de får den innvilga. Hvordan kan da noen mene at vi blir uføre fordi det "lønner seg". Vi gir avkall på mange muligheter som andre arbeidstakere har, vi er ikke først i køa for lønnsopprykk, vi kan ikke søke jobber med større utfordringer, vi er uaktuelle som ledere.
Selv er jeg så priviligert at jeg er delvis ufør og klarer fortsatt å jobber 40%. Setter veldig pris på å møte kollegaer og føle at det er bruk for meg. Men innimellom lurer jeg på om jeg klarer såpass som jeg gjør. Dagsform kalles det vel. Tror nok enkelte tenker at det er alt eller ingenting når det gjelder jobb, kanskje særlig menn. Deltid er jo utbredt i kvinneyrker, for mange ufrviillig, mens det ville være utenkelig å lyse ut ei delstilling i et mannsyrke.