Store gutter gråter

Nei, store gutter gråter ikke, men sannelig har jeg møtt mange som har vært svært så fortvilet. Ikke først og fremt fordi de har helseplager, men fordi helseplagene har gjort dem arbeidsuføre og fordi det å være arbeidsufør endrer livet.

Etter et intervju i NRK, 7.2, ble det lagt ut et kommentarfelt på nettsidene. Følgende kommentar bekrefter tilbakemeldinger jeg har fått de siste årene:

Skrevet av ole 08.02.2011 10:21
Jeg er også i samme situasjon som deg Marit og mulig mange fler. Det å bli satt ut på en slik måte av sosiale, sportslige, jobb og mange andre situasjoner og aktiviteter er bare så grusomt og ikke minst nedbrytende både mentalt og fysisk.

Sosial angst er en diagnose, og en skal ikke for lett bruke det begrepet. Likevel: Jeg tror det er noen som opplever sosial angst etter å ha blitt arbeidsuføre og ikke lenger er en del av et arbeidsfellesskap. En møter ikke så mange mennesker hver dag, og når en møter gamle kjente, har en ikke lenger så mye felles å snakke om. "Jeg orker ikke en gang å gå på kaffeen lenger. Jeg tror alle ser på meg og lurer på hvorfor jeg ikke er på jobb," var en kommentar jeg fikk. Når en opplever dagene slik, er en riktig kommet i uføret.

Og jeg kjenner meg igjen, selv om jeg for tida er i bedring og har et håp om å bli mer aktiv på alle vis. Derfor gjentar jeg for meg selv: Menneskeverdet er ikke avhengig av prestasjoner. Løft hodet!
Og så legger jeg til: og husk at andre mennesker har ikke rett på full innsikt i legejournalen min.

På den bakgrunn sender jeg også et varsku inn i forkant av valgkampen: Du ser ikke på et menneske om det bør være arbeidsufør, hverken for en periode eller varig. Det er faktisk en sak for lege og Nav. Tviler en på om tallet arbeidsuføre er reelt, så adresser spørsmålene til systemet og de som kan forandre det. Ikke mistenkeliggjøre de som er uføre i dag. Det dreier seg om språkbruk, mer enn reelle holdninger for de fleste, men "for de sterke guttenes skyld" (og for alle oss andre svake): Drøft viktige spørsmål, men velg ordene med omhu!


Jeg anbefaler også alle å lese "Styrkedråper fra ground Zero" som dere finner på
http://mariasmetode.wordpress.com/2010/07/15/styrkedraper-fra-ground-zero/  som setter ord på samme situasjon og tøffe opplevelser.

Nokon seier me kan velja å vera uføre. Mine tankar om det:
Vintertankar ein somardag
Kva kostar det ikkje samfunnet å ha alle desse uføre gåande?