Det beste er fridomen til å velja å bruka tida til det eg vil. No kan eg gjera meir av det eg liker å putla med, seier han som har trappa ned med AFP, avtalefesta pensjon.
Det verste er sjøvbiletet, kjensla av ikkje å strekkja til, seier han som er slutta i arbeid fordi helsa krevde det.
AFP kom til for at det skulle vera råd å arbeida noko mindre utan å måtta bli uføretrygda. Ordninga var vel særleg tenkt for dei som hadde hatt hardt arbeid og som skulle få ein siste periode i arbeidslivet utan rundar med NAV, legar og skjemavelde for å bli delvis arbeidsfør for å ta vare på resten av helsa. Ordninga var i utgangspunktet ikkje meint å gi betre tid til hobbyar.
Kan henda er det ein del av desse hardtarbeidande som nyttar AFP-ordninga i det stille. Men me høyrer mest frå den andre gruppa, dei som går ut av arbeidslivet med lyfta hovud og med betre tid til det som er kjekt.
Ingen kan granska hjartet. Kanskje trengte dei lettare dagar? Det er likevel eit paradoks at samstundes som me har ei ordning som gjer det lett for nokon å trappa ned, møter ein stadig på haldningar som gjer det verre for andre å gå ut av arbeidslivet. Prestisjen ligg i å vera i arbeid, eller sjølv å velja å gå i redusert arbeid. Å ikkje ha noko val, gir ingen status.
Slik opplevest det for mange. Eg møter jamleg kvinner og menn som kviskrar at dei er på veg til å bi uføre. Også om dei nærmer seg alderen då vener går av med AFP. Dei ser i govlet. Somme ser meg i augo, fordi dei veit at eg veit kva dei går gjennom.
Verda er merkeleg. Og ordningar som gir pengar til nokon, gjer oss merkelegare..
Verden er merkelig, og det er trist at det å ikke kunne jobbe, av ulike årsaker, knyttes til skam, i økende grad, synes jeg.
SvarSlettSelv teller jeg ned til jeg kan gå av med AFP. Jeg jobber ikke fulltid lenger, kroppen er utslitt, selv om jeg ikke har hatt fysisk tungt yrke.
Jeg tror det er en del yrker som er slitsomme psykisk også, og noen ganger slår det ut i kroppslig plager.
Og arbeidslivet har ikke blitt enklere, akkurat, er min erfaring etter godt over 30 år som yrkesaktiv. Mye omstilling som sliter.
AFP "redder" nok en del mennesker fra uføretrygd. Synd det er nødvendig å "reddes".
Takk for kloke ord.
SlettJa, pyskisk slitasje er vel så tung som fysisk.
Når dagen er der:Ta din AFP med lyfta hovud! :)
Innom med en klem og noen tanker.
SvarSlettSiden arbeidet er en del av vår identitet, blir det så vanskelig når man ikke lenger er deltaker,for mange. Hode og kropp, psyke og soma utgjør et menneske og er en av delen utslitt, så er arbeidslivet ikke noe blivende sted. Og det skal man altså skamme seg over, mener noen. Flaut å huse slike tanker, synes jeg.
Mormorklem :)